Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

-  Dødens redningsskøyte

Midt på 70-tallet seilte Georg Nordskag og ti andre menn med RS «Sjøfareren». Georg og seks andre har fått kreft. Fire er døde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EIGERSUND (Dagbladet): De som fortsatt lever, kjemper nå for å løse dødsgåten og få erstatning.

-  Jeg vet ikke hvor mange liv jeg har reddet. Minst 100 mann har jeg nok plukket opp fra havet, sier Georg Nordskag (54).

I 34 år har sjøulken fra Frøya vært ansatt i Redningsselskapet. Nå sitter han på senga si i familiens hus i Eigersund. Kjellerstua er blitt hans faste tilholdssted, for da slipper han å gå så mye i trappene. Georg er syk av kreft, og hver bevegelse er en prøvelse. Kona sier han går på rein vilje.

-  Legene har sagt at jeg kan leve i alt fra noen måneder til mange år. Men det var før det ble konstatert spredning for en måned siden. Etter det har jeg ikke tort å spørre, sier han.

Mistenker radar

I sju år jobbet Georg som maskinist på den 93 fot lange redningsskøyta «Sjøfareren». For to år siden brakk han ryggen, men hardhausen fullførte oppdraget. Under det påfølgende sykehusoppholdet oppdaget legene at Georg hadde nyrekreft.

Samme år fikk to andre tidligere kolleger konstatert kreft, og de begynte å undersøke saken. Mistanken falt på en radar som ble satt på redningsskøyta i 1973 og fjernet igjen fem år seinere.

-  Den var uhyggelig stor. Selve radaren var koblet til en sendeboks inne i styrhuset, like over en hvilebenk som vi av og til lå på. At vi ble utsatt for stråling, er det ingen tvil om. Om denne strålingen har vært årsaken til at vi ble syke, er noe vi får krangle om. Men når sju av elleve har fått kreft, spesielt i magen og nyrene, aner vi jo uråd, sier Georg.

 STRÅLING:  RS «Sjøfareren» tilhører Redningsselskapet. Tidligere sjøfolk mistenker en spesiell radar som var montert om bord fra 1973 til 1978 for å ha gitt dem kreft. Bildet er av nyere dato, og radaren vises ikke. Foto: Redningsselskapet
STRÅLING: RS «Sjøfareren» tilhører Redningsselskapet. Tidligere sjøfolk mistenker en spesiell radar som var montert om bord fra 1973 til 1978 for å ha gitt dem kreft. Bildet er av nyere dato, og radaren vises ikke. Foto: Redningsselskapet Vis mer

Bare elleve personer jobbet på «Sjøfareren» mens den store radaren sto på skøyta. Nordskag har ikke funnet ett eneste kreftdødsfall blant dem som jobbet på skøyta før eller etter denne perioden.

Gikk døgnet rundt

Mens Dagbladet er på besøk, kommer venn og tidligere kollega Sigmund Stapnes (70) innom. Han har også kreft. Kameratene minnes langturene til Svalbard og Jan Mayen. For ikke å snakke om alle oppdragene med å kartlegge havbunnen for oljeselskapene når plattformer skulle slepes ut.

-  Jeg legger mye av skylda på disse turene, hvor radaren gikk døgnet rundt. Jeg føler meg som en av oljepionerene, og synes det er bittert at det skulle ende slik, sier Sigmund.

Etter det Dagbladet kjenner til, er det ikke påvist noen klar sammenheng mellom radarstråling og kreft. Likevel mener Carl Gunnar Sandvold i advokatfirmaet ProJure at krefttilfellene på «Sjøfareren» er så mange at de ikke kan skyldes tilfeldigheter.

-  Når arbeidstakere er utsatt for stråling, framgår det av yrkesskadeforsikringsloven at det er arbeidsgivers forsikringsselskap som må bevise at det åpenbart ikke er årsakssammenheng mellom kreft og stråling. Det kan bli en tung bevisbyrde, sier Sandvold.

Støttes av kreftlege

Kreftofrene støttes av kreftlege og klinikkdirektør Dagfinn Øgreid ved Sentralsjukehuset i Rogaland, som har vurdert saken.

-  Andelen som har fått kreft på denne båten, er betydelig høyere enn det som er normalt, og mange fikk sykdommen i relativt ung alder. Elleve personer er selvsagt altfor lite til å lage statistikk av, og ofte fins det ingen sammenheng. Likevel er det veldig viktig at man gjør et grundig arbeid for å undersøke slike saker. Dette dreier seg om liv og død, og både dem som rammes og deres etterlatte sitter igjen med ubesvarte spørsmål, sier Øgreid.

Redningsselskapets maritime direktør, Svein Jarle Hambre, karakteriserer dette som «en kjempevanskelig sak».

-  Det beste var om vi kunne få tak i en slik installasjon og gjøre testmålinger. Hvis ikke det er mulig, kan dette bli vanskelig å bevise, sier han.Partene skal ha nye samtaler på nyåret.

KREFTSYKE: Georg Nordskag (t.v.) kjemper mot kreften, og for å få erstatning for tapt helse. Sigmund Stabnes jobbet også på RS «Sjøfareren» og har også kreft.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media