Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dødens tall blir politikk

Når over 170 mennesker strykes av myndighetenes savnetlister, er det en god nyhet. Men det er også en skandale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PHUKET (Dagbladet): Blant etterlatte, pårørende og norske hjelpearbeidere i Thailand er den krympende lista over savnede mottatt med lettelse. Men også med måpende forundring. Ingen har glemt statsminister Kjell Magne Bondeviks advarende ord om at så mange som tusen personer kunne være omkommet. Eller utenriksminister Jan Petersens presise lister over døde og savnede.

NORGES AMBASSADØR i Thailand, Ragne Birte Lund, kunne på en pressekonferanse i Phuket i går ikke gi noen forklaring:

-  Ambassaden har løpende meldt hjem de informasjoner om savnede vi har mottatt. Vurderingen av informasjonen er gjort i Oslo, sa Lund.

Den eneste i det norske hjelpeteamet i Thailand som ikke uttrykte forundring, var ambulerende sjømannsprest Stein Vangen. Han var involvert i hjelpearbeidet etter terrorbomben på Bali i Indonesia, og sa at det den gang ble meldt savnet personer som ikke engang hadde krysset ekvator.

-  Jeg er ikke forundret over at antall savnede er redusert, sa sjømannspresten på pressekonferansen.

Spørsmålet er hva en annen prest, statsminister Kjell Magne Bondevik, hadde som sitt grunnlag da han brakte den tunge meldingen om muligheten for tusen omkomne. Eller hvilke råd utenriksminister Jan Petersen fikk - og aksepterte - da han med jevne mellomrom la fram tall over døde, savnede og de mer enn 900 ukjente nordmennene UD antok var i flodbølgens område.

POLITIKILDER sier til Dagbladet at de var skeptiske til disse tallene og grunnlaget for dem da de ble lagt fram. På det tidspunkt regjeringen gikk ut, var det fra et politifaglig standpunkt uforsvarlig å operere med noe i nærheten av eksakte tall. Men denne kritikken svekkes av at tallene fra Nye Kripos har vist seg å inneholde mer enn hundre mennesker som er høyst levende og heller ikke kan sies å være savnet. I hvert fall lyktes det norsk presse og andre å finne disse personene i løpet av noen timer.

Den situasjonen som har oppstått roper på oppklaring og forklaring, og den bør komme raskt. Det vil være en ny tragedie om den politiske skandalen avsporer det omfattende hjelpearbeidet som er nødvendig i lang tid framover. Katastrofen er ikke avblåst, det er bare færre nordmenn som er døde eller savnet.

SØKELYSET må først og fremst rettes mot utenrikstjenesten og de som er politisk ansvarlige. Sett fra Thailand har det vært avdekket en åpenbar kvalitetsforskjell mellom de ulike tjenestene som har operert under katastrofen. De som har erfaring med arbeid i krevende og kaotiske situasjoner, oppleves som sterke og effektive. Det gjelder bl.a. helsetjenesten, kirken og de som har den aller tyngste oppgaven med å identifisere de døde.

Utenrikstjenestens apparat og personell mangler verken hjertelag eller omsorg, men kapasitet og kompetanse. Ambassadør Ragne Birte Lund understreket i går at stasjonen i Thailand underveis er blitt forsterket. Men hun sa også at folk i utenrikstjenesten har liten erfaring med så kraftfulle situasjoner. Påkjenningene er så store at det foretas jevnlige utskiftninger i staben.

DET VIL VÆRE både urettferdig og uriktig hvis UDs folk i Thailand gjøres til syndebukker for misvisende informasjon og manglende innsats. Utenriksdepartementets ledelse i Oslo kan umulig ha skjønt hvor krevende og kompleks situasjonen var, og fremdeles er. I forhold til oppgavene har utenrikstjenestens apparat i Thailand vært underbemannet fra dag en. På sitt vis er katastrofearbeid mer krevende enn selv det mest avanserte fredsdiplomati.

Mange døde ligger fremdeles på samlingsplassene i de tre templene i Khao Lak. Lister over de savnede - også når de får et riktigere presisjonsnivå - kan ikke gi de etterlatte den visshet de først og fremst leter etter. Selv når det krevende arbeidet med identifisering og DNA-analyser er ferdig, vil mange sitte igjen uten svar. Noen ofre vil aldri bli funnet.

Det er langt fra Indiahavet til Norge. Men ikke så langt at det reduserer det politiske og menneskelige ansvaret for å gi et riktig bilde av katastrofen og dens omfang.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media