Dødsdømt straff

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tilhengere av dødsstraff i USA så fram til 16. mai da Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh skulle få giftsprøyta og bli landets første føderalt henrettede på 38 år. Punktum skulle endelig settes, og få amerikanere hadde motforestillinger mot at USAs verste massemorder gjennom tidene skulle dø. Nå viser det seg at selv en hvit mann med et batteri av gode forsvarsadvokater ikke har den rettssikkerheten ethvert demokrati krever.
  • Mer enn 3000 FBI-dokumenter som skulle vært forelagt forsvaret før rettssaken kom opp, er ved det man kaller en misforståelse, dukket opp, og justisminister John Ashcroft har måttet utsette henrettelsen til 11. juni. Seinest i går forsikret han fortvilte, rasende og forvirrede ofre i Oklahoma City at noen flere utsettelser blir det ikke.
  • McVeigh-henrettelsen var skreddersydd for Bush-regjeringen og en president som i fjor sto for mer enn 40 henrettelser som guvernør i Texas. Tim McVeigh var som bestilt for å dempe en økende motstand mot dødsstraff i USA. Nå viser FBI-skandalen at det amerikanske rettssystemet hele tida gjør alvorlige feil, og mange spør seg hva FBI-rotet hadde betydd for en uskyldig mann eller kvinne på dødscelle. Motstanderne av dødsstraff har fått et nytt og godt kort på hånda, mens FBI sitter rødmende tilbake og venter ubehagelig gransking.
  • USA er det eneste vestlige demokratiet som sverger til dødsstraff. Det store antallet henrettelser står i skarp kontrast til USAs høye profil som forkjemper for menneskerettigheter. Så langt synes det ikke som om verken Bush-administrasjonen eller Kongressen fatter at nettopp dødsstraffen har vært en medvirkende årsak til at USA ikke lenger har en plass i menneskerettighetskommisjonen i FN.