Dødsdopet tok sju liv før noen reagerte

Etter sju dødsfall ble dødsdopet PMMA i all hast ført opp på den norske narkotikalisten i høst. I EU har stoffet vært under narkotikalovgivningen siden 2002.

DØDE: Ragnhild Embla Helsengreen døde av en overdose i juli i fjor, 15 år gammel. Obduksjonen viste at hun hadde PMMA i blodet. Hun ble det tredje offeret for stoffet som det siste året har tatt tolv liv i Norge. Foto: Privat
DØDE: Ragnhild Embla Helsengreen døde av en overdose i juli i fjor, 15 år gammel. Obduksjonen viste at hun hadde PMMA i blodet. Hun ble det tredje offeret for stoffet som det siste året har tatt tolv liv i Norge. Foto: PrivatVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har det siste året opplevd 12 dødsfall som følge av inntak av stoffet PMMA.

De norske dødsofrene vekker oppsikt internasjonalt. I Europa var PMMA et problem man stort sett ble kvitt for flere år siden.

- De norske tallene er oppsiktsvekkende, vi finner ikke dette i Danmark. Vi har ikke dette stoffet i våre statistikker lenger, og jeg har ingen formening om hvorfor man plutselig har tolv døde av PMMA i Norge, sier Sys Stybe Johansen, rettsmedisiner ved Københavns Universitet til Dagbladet.

Hun jobbet med PMMA-problematikken etter at tre menn i 20-årene døde av stoffet i Danmark i 2000. Totalt døde rundt 20 personer i Europa av PMMA ved årtusenskiftet, og stoffet kom stoffet på Narkotikalisten i EU i 2002.

Dagbladet har snakket med politifolk som lenge har vært frustrerte over at stoffet ikke har vært inne på den norske narkotikalisten. Det vanskeliggjør etterforskingen, og gjør det mer komplisert å straffeforfølge personer som blir pågrepet med stoffet, forteller politikildene til Dagbladet.

Norsk ungdomskoleelev døde Også i Norge døde en person av stoffet i 2002. En 15 år gammel ungdomskoleelev fra Rygge døde etter å ha tatt tabletter med Mitsubishi-logo. Han hadde en kroppstemperatur på 42 grader da han ble innlagt.

- Det stemmer at det første PMMA-dødsfallet var for snart ti år siden. En 15-årig gutt fra Rygge døde, sier leder i Norsk Narkotikapolitiforening, Anette Gultvedt til Dagbladet.

Til tross for dødsfallet i Norge, og at andre europeiske land valgte å føre opp stoffet på narkotikalisten, skulle det ta ytterligere ni år, og seks nye dødsfall før Statens legemiddelverk i all hast sørget for å få ført stoffet opp på narkotikalista her i landet i høst.

- Legemiddelverket tok initiativ til å få dette stoffet på narkotikalista i oktober, etter nyhetsoppslagene om at seks personer hadde dødd av stoffet, sier seniorrådgiver i Statens Legemiddelverk Anne Sagabråten til Dagbladet.

- Burde dette vært gjort tidligere?

- Vi grep fatt i det når oppslagegene om dødsfallene kom. Det stemmer at EU-landene allerede hadde stoffet på sine lister, men vi er jo ikke med i det samarbeidet, sier Sagabråten.

- Rart Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besluttet 15. oktober at forslaget om å føre opp PMMA på narkotikalisten skulle sendes ut med begrenset høringsfrist.

«Da PMMA i blanding med amfetamin/metamfetamin viser seg å være forbundet med seks dødsfall i løpet av kort tid, er det viktig å raskt føre opp stoffet på narkotikalisten. En slik oppføring vil gi politiet bedre verktøy når saker skal etterforskes», heter det i brevet fra Helseministeren.

Stoffet ble ført opp i den norske narkotikalisten 12. november.

Divisjonsdirektør Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet er kjent med at de fleste europeiske land satte PMMA på narkotikalista i 2002.

- Sånn sett kan du si det er rart at stoffet ikke kom på lista i Norge før i fjor, uten at jeg tør å si hvilken betydning det har hatt, sier Mørland til Dagbladet.