Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dødsfeller

En baby falt under T-banen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SE FOR DEG nærbilde av glippen mellom T-banevogna og perrongen. Den er 16 centimeter bred. Og så filmen av barnet som glir ned mot fotenden og faller ut av barnevogna og ned på skinnegangen, under T-banevogna. Sakte film, barnet som faller og faller rundt halvannen meter før det treffer skinnegangen. Et to måneder gammelt spedbarn treffer skinnegangen uten at vognføreren er klar over situasjonen. Heller ikke da barnets mor hopper etter for å redde ungen og kaver vettskremt langs de strømførende skinnene, er vognføreren klar over dramaet under vognsettet han kan sette i bevegelse når som helst.Ifølge avisene var det slik det skjedde da en baby ble reddet av sin mor på Karlsrud T-banestasjon i Oslo denne uka. Medpassasjerer klarte til slutt å varsle vognføreren. Barnet ble reddet uten å ha kommet alvorlig til skade. Til barnets mor kan vi bare sende våre varmeste tanker og ønske om at Oslo Sporveier blir funnet skyldig i uaktsomt drapsforsøk og idømt samfunnstjeneste: å fjerne glippen på alle stasjoner øyeblikkelig. Glippen på 16 centimeter er nemlig en type dødsfelle Oslo Sporveier ikke har tenkt å gjøre stort med. Det blir for dyrt å sikre de gamle perrongene slik at barnevogner kan komme farefritt av og på T-banene i Oslo. Sier informasjonssjef Bjørn Rydmark.

SE FOR DEG nærbilde av rullestolbruker Eilin Reinaas, leder i Norges Handikapforbund, i det hun sitter foran den uoverkommelige glippen på Jernbanetorget stasjon, eller en hvilken som helst av T-banestasjonene som har glipper brede nok til at Reinaas og andre funksjonshemmede ikke våger å ta offentlig kommunikasjon i det hele tatt. Norges Handikapforbunds krav om universell utforming av det offentlige rom, om terskel- og trappefrie tog, trikker og busser, om glippefrie perronger, er for lengst notert av våre folkevalgte, men uten særlige resultater. Problemet er at bildet av en funksjonshemmet voksen dame i rullestol ikke kaller på de store følelser. Folk flest identifiserer seg heller ikke med synssvake gamle menn. Verken mediene, politikerne eller mannen i gata blir rørt til tårer av anonyme rullestolbrukere. Derfor tilbake til filmen av spedbarnet som faller og faller ned mot skinnegangen, under T-banevogna. Og den desperate moren som hopper etter, i dødsangst.

SE FOR DEG nærbilde av samferdselsminister Liv Signe Navarsete i det hun forklarer Dagbladets journalist hvorfor hun ikke stopper den pågående utbyggingen av Lysaker stasjon i Bærum. Her blir glippen mellom perrongen og tog 25 centimeter, altså et gap, fordi stasjonen er bygget i en kurve av hensyn til en bevaringsverdig bru. Bildet viser Navarsete når hun litt flau forklarer at hun bare har «arvet saken» fra tidligere samferdselsminister Toril Skogsholm. Jernbaneverket har riktignok planlagt stasjonen i over 15 år. Den er kostnadsberegnet til én milliard kroner. Og når Lysaker stasjon til slutt står ferdig som et viktig knutepunkt i kollektivtrafikken på riksplan, og altså ubrukelig for rullestolbrukere, bevegelseshemmete, passasjerer med tunge kofferter og barn i barnevogn, kan moroa begynne. For Jernbanetilsynet har allerede varslet at de ikke vil godkjenne stasjonen på grunn av manglende sikt fra lokomotiv og bakover plattformen. Tilsynet vet nemlig hvor farlig det er når vognføreren ikke har oversikt over på- og avstigningen. Det er jo derfor bevegelseshemmede unnlater å benytte tog og T-baner. De husker hun som ble hengende fast i døra mens T-banen kjørte videre - og blir heller hjemme.

SE FOR DEG NÆRBILDE av 50 millioner kroner. Det er bortimot hva det hittil har kostet å steinlegge Oslo sentrum med nye heller og brustein. Norges Handikapforbund gjorde anskrik øyeblikkelig. De så at myndighetene holdt på å gjøre byen utilgjengelig for alle med hjul i stedet for friske bein. De advarte, men ble ikke hørt før siste stein var på plass og enhver kunne se med egne øyne at her kommer ikke rullestolbrukerne fram. De fleste kunne også se årsaken til at fotgjengerne snubler rundt i sentrum i spastiske rykk, på grunn av glippene mellom hellene. Så hermed, i mangel av et eget glippetilsyn, gjør jeg som Jernbanetilsynet, anskrik på vegne av vanvittig mange. Bevegelseshemmede har ikke tid til mer offentlig uforstand nå. Ingen har tid til å vente på at Oslo Sporveier skal bli dømt for drap fordi en anelsesløs togfører satte vognsettet i bevegelse før moren klarte å redde barnet som falt mot skinnegangen og under T-banevognen. Det bildet vil vi nemlig ikke se.