Dødshjelp og den gemene hop

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AKTIV DØDSHJELP: Fra lederplass 28. mai kritiseres Frp for å åpne for aktiv dødshjelp. Ifølge Dagbladet skaper spørsmålet om dødshjelp så mange dilemmaer at personer som støtter Frp i denne saken, inngår i et stort, men «ureflektert flertall». Det er sjelden man er vitne til en større arroganse mot annerledestenkende enn dette. Ifølge lederen er det altså slik at refleksjon er synonymt med å ha det samme standpunktet som lederskribenten. Mange av oss har fulgt dødshjelpsdebatten i årevis og arbeidet mye med problemene knyttet til en legalisering. Men vi er tydeligvis ikke meningsberettigede i denne sammenheng.

Det er imidlertid riktig som Dagbladet skriver at det er vanskelig å avgrense hvem som skal kunne motta dødshjelp. Det er derfor punktet om retten til å bestemme over egen død i prinsippdelen av programmet. Frp støtter altså prinsippet om at man skal kunne velge en utvei fra et liv i sykdom med ekstreme lidelser. De nærmere kriterier må vi komme tilbake til etter grundige utredninger. Det finnes nemlig flere modeller enn den man følger i Nederland, selv om enkelte later som om det ikke er tilfelle.

Dagbladet trekker frem at mange norske leger er mot dødshjelp. Men det har aldri vært spørsmål om at leger skal tvinges til å utføre eutanasi. Her må man ha reservasjonsrett. Uavhengig av om man støtter den nederlandske praksisen eller ei, er det en massiv støtte til eutanasi blant nederlandske leger. Under 10 prosent av legene i Nederland er uvillige til å utføre dødshjelp. Kanskje erfaringene fra det store flertallet av leger er verdt å lytte til, til og med for lederskribenter i Dagbladet. For øvrig mener Olav Gunnar Ballo i denne avis 29. mai at jeg har sagt at jeg er for dødshjelp fordi det ikke er et godt nok helsetilbud. Dette er en forvrengning av det jeg har sagt. Det jeg har sagt er at uansett hvor godt et smertelindrende tilbud blir, er det mange som opplever tilstanden som utilfredsstillende og ikke ønsker å bli holdt i live til man er knekt av utmattelse og sykdom.