- Dødslister kan ha vært provokasjon

Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad vil be Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester se nærmere på POTs rolle i forbindelse med arrestasjonene av nynazister i Høland 9. april i fjor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bakgrunnen for at Gjems-Onstad ønsker en nærmere gransking av overvåkingspolitiets (POT) rolle i saken, er hans engasjement som forsvarer for tre av nasjonalistene som ble fengslet for å planlegge attentat mot navngitte medlemmer av Jagland-regjeringen og flere av landets biskoper.

Han mener politiet gjennom et samarbeid med en av de arresterte kan ha medvirket i en provokasjon, som skulle gi grunnlag for aksjon og arrestasjon.

Dødslister

Gjems-Onstad vurderer også å anmelde POT for rettsstridig å ha tilbakeholdt viktige informasjoner om sitt samarbeid med en av de arresterte under fengslingsmøtet.

Saken gjelder fire nasjonalister ble pågrepet etter en razzia i Høland i fjor. Politiet gjorde blant annet beslag i utklipp fra Se og Hør som viste hvor regjeringsmedlemmer bodde og en liste med adresser til åtte biskoper og åtte andre navngitte personer.

Disse ble omtalt som «dødslister». Åtte personer ble pågrepet og siktet. Fem av dem sattover to måneder i varetekt.
Men i februar ble saken henlagt av Riksadvokaten.

Dagen etter kom det fram av dokumenter i saken at den antatte hovedmannen, Tom Eiternes, hadde samarbeidet med POT.

Samarbeid med POT

En kvinnelig politistudent hadde sommeren 1995 kommet i kontakt med Eiternes, mens hans var innsatt ved Åna kretsfengsel, hvor kvinnen hadde vikariat.

Gjennom brevveksling med kvinnen formidlet Eiternes opplysninger om det høyreekstreme miljøet. Kvinnen gjorde Eiternes oppmerksom på at hun leverte all informasjon hun til POT.

«Eiternes hadde ikke noe imot dette,» forklarer kvinnen i sin vitneforklaring.
Han svarte også på spørsmål som POT-tjenestemannen hadde laget til politikvinnen.

  • I januar fikk POT melding fra en annen informant i nasjonalistmiljøet om at det ville finne sted en bombeaksjon rettet mot sentrale maktpersoner i Norge.
  • I mars fikk Eiternes permisjon fra fengselet. Han ble tett fulgt opp av overvåkingspolitiet, men ble ikke arrestert da han ikke vendte tilbake ved permisjonstidas utløp. I stedet ble han arrestert under POTs aksjon i Høland 9. april i fjor.

En av de siktede hevdet overfor VG 11. februar i år - dagen etter at Riksadvokaten hadde henlagt saken - at alle arrestasjonene hadde skjedd som følge av en provokasjon.

Avviser anklagene

Det er dette Gjems-Onstad nå ønsker at Stortingets EOS-utvalg skal undersøke. Det var dette utvalget som i fjor rullet opp Furre-saken.

Gjems-Onstads rolle som forsvarer er avsluttet i og med at saken er henlagt. Advokaten vurderer imidlertid, i likhet med Jon Christian Elden, som er Eiternes' forsvarer, om det skal reises erstatningssak for dem som ble siktet.

Elden bekrefter overfor Dagbladet at han var kjent med at POT hadde full kontroll med Eiternes' bevegelser etter at han fikk permisjon.
Han presiserer imidlertid at det ikke er er noen bekreftelse på at Eiternes har «samarbeidet» med POT.

Politiinspektør Vegard Aaløkken ved POT avviser at det foreligger noen form for provokasjon fra overvåkingspolitiets side.

- Det har ikke vært samarbeid mellom Eiternes og POT i den aktuelle saken og heller ikke forut for arrestasjonen, sier Aaløkken.

Gjems-Onstad er imidlertid ikke fornøyd med dette svaret.