- De må finne ut av hvem som hadde ansvaret, sa Aldona Cukiene da Dagbladet traff henne i Litauen før jul. Hun er moren til Darius Cukas, en av de tre omkomne som ble tatt av kvikkleireskredet i Sørum 10. november 2016.
Norges Geotekniske Institutt (NGI) konkluderte sommeren 2017 med at raset var menneskeskapt, utløst av omfattende massedumping, som kommunen og NGI mener var ulovlig. Både NGI og advokater har kritisert den nå henlagte etterforskningen for å være mangelfull.
Flere av de etterlatte Dagbladet har snakket med er opprørt over at etterforskningen etter kvikkleireraset ble henlagt uten at noen ble stilt til ansvar.
Nå kan spørsmålet om hvem som hadde ansvaret for raset, likevel havne i retten:
- Morten Engesbak, bistandsadvokat for de etterlatte etter Darius Cukas, bekrefter at han trolig reiser et erstatningskrav før sommeren, hvis de etterlatte ønsker det. Etterlatte etter det to andre som omkom, forteller til Dagbladet at de også undersøker hvilke muligheter de har for å reise et sivilt søksmål om erstatning.
- Samtidig mener forsikringsselskapet Gjensidige at noen andre må ta regningen for forsikringsutbetalingene etter raset, og vurderer rettslige skritt.
Regresskrav
Gjensidige har reist et såkalt regresskrav i Sørum forliksråd, et krav om å få penger tilbake. Motpart for kravet er to selskaper i Norsk Gjenvinning-konsernet - Asak massemottak og Norsk Gjenvinning M3. Det var Norsk Gjenvinning tok på seg oppdraget med å utføre den omstridte bakkeplaneringen som utløste raset.
«Han tjente til sin egen likkiste»
Samlet skal kravet, etter det Dagbladet erfarer, være på over 4 millioner kroner. Det er knyttet både til yrkesskadeerstatningen, som er utbetalt til etterlatte etter de omkomne, og til erstatninger utbetalt for skade raset gjorde på veianlegg. En tredje motpart for regresskravet er Tryg Forsikring, trolig knyttet til utbetalinger Gjensidige har gjort for skade på veien.
Vurderer søksmål
30. januar i år kom regresskravet til behandling i Sørum forliksråd. Der ble saken stanset, fordi beløpet saken dreier seg om er langt større enn hva forliksrådet normalt behandler. Det kommer fram i rettsboka, som Dagbladet har fått innsyn i. Grensen for beløp forliksrådet behandler er vanligvis 125.000 kroner, opplyser det lokale forliksrådet.
Dermed er det rettsapparatet som må ta seg av et eventuelt regresskrav fra Gjensidige.
- På nåværende tidspunkt kan vi ikke si så mye. Et eventuelt neste steg vil være søksmål og eventuelle krav mot ansvarlige. Dette er noe vi vurderer, men ikke har tatt stilling til ennå, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige.
I og med at det er reist et regresskrav, mener Gjensidige at det er mulig å stille noen til ansvar for å ha utløst raset. Kravet er reist etter at NGI fastslo at raset var menneskeskapt, utløst av massedeponeringen.
Norge Gjenvinning Norge, morselskap til de to selskapene som stilles til ansvar i forliksklagen, kommenterer saken slik:
- Vi har bestridt regresskravet fra Gjensidige blant annet fordi vi mener det ikke foreligger ansvarsgrunnlag for å fremme det. Saken er avsluttet i Forliksrådet. Utover det har vi ingen kommentar.
Det er compliance-direktør Ingrid Bjørdal som har sendt e-posten med svaret, på vegne av konsernet.
Tryg Forsikring har ikke besvart forespørselen om en kommentar til saken.
Styrker andre krav
Dersom Gjensidige skulle vinne fram i et eventuelt krav mot Norsk Gjenvinning/Tryg Forsikring, vil det samtidig styrke de etterlattes muligheter til å oppnå en erstatning via søksmål.
En slik erstatning vil i så fall være i en annen størrelsesorden enn yrkesskadeerstatningen.
Bistandsadvokat Morten Engesbak, oppnevnt for de etterlatte etter Darius Cukas, sier til Dagbladet at han jobber med en mulig erstatningssak mot ansvarlige for dødsraset.
Kan ha hatt millioninntekt
- Om de etterlatte ønsker det, vil jeg trolig reise et slikt erstatningskrav før sommeren, sier han.
- Vil et eventuelt søksmål fra Gjensidige styrke de etterlattes sak?
- En eventuell dom som konstaterer erstatningsansvar, vil kunne ha betydning for de etterlattes sak, svarer Engesbak.
Flere søksmål?
Etterlatte etter de to andre avdøde, Paulius Kuliesius og Arturas Miskinis, har fortalt Dagbladet at de var dårlig informert om den juridiske prosessen i Norge. De er skuffet over hjelpen de fikk fra sin bistandsadvokat, Sandra Latotinaite. Latotinaite sier hun nå er ferdig med saken og vil ikke gi flere kommentarer.
Etterlatte etter både Kuliesius og Miskinis sier til Dagbladet at de er i kontakt med den litauiske ambassaden i Oslo, og vurderer muligheten for å gå til sivilt søksmål mot eventuelt ansvarlige for raset. De er imidlertid usikre, og sier de ikke vil ha råd til å dekke saksomkostningene for motparten, dersom de taper i retten.
- Vi må tenke over det. I det minste er jeg takknemlig for at flere i Norge har fått vite om saken, sier Jolanta Miskiniene, enka etter Arturas Miskinis.
Småbarnsfar jobbet i 92 dager på rad uten fri
