Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dødsstråle kan ta alt liv

Gammaglimt er universitets kraftigste fenomen, og kan utrydde nesten alt liv på jorda. Den norske astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegaard jobber med å utvikle et varslingssystem for dødsstrålene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gammaglimtene er et mystisk astronomisk fenomen som ble oppdaget av amerikanske overvåkingssatelitter i 1967. Plutselig og uten varsel kommer det intens såkalt gammastråling fra et tilfeldig punkt i universet.

- Kildene til disse glimtene er kanskje på størrelse med Oslo, men i noen korte sekunder stråler de like mye som resten av universet tilsammen, sier stipendiat Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Astrofysisk Institutt på Blindern til Dagbladet.no.

Gammaglimentene er så kraftige at de i teorien kan sees med det blotte øye, selv om de inntreffer 10 milliarder lysår unna.

- Dette er noen av de fjerneste objektene vi i det hele tatt kan observere, sier Ødegaard.

Kan ta alt liv

Ødegaard kaller gammaglimtene for «globale sterilisatorer». De kan nemlig ta liv av nesten alt eventuelt liv i en galakse på en gang. I vår egen galakse Melkeveien er det registrert 400 stjerner som kan ende sitt liv i et gammaglimt før de blir til sorte hull.

- Hvis strålene i et gammaglimt i Melkeveien pekte mot oss, og det ikke hadde vært for atmosfæren, ville nesten alt liv på jorda fått en dødelig dose, sier Ødegaard.

Men selv om atmosfæren beskytter oss ville allikevel et gammaglimt i slik kosmisk sett relativ nærhet kunne føre til store problemer. Hele ozonlaget ville forsvunnet, det ville blitt ekstremt mye sur nedbør, og det ville blitt utviklet like mye radioaktivt karbon av typen C14 på noen få sekunder som det vanligvis dannes i løpet av 100 000 år.

- Hvis et sånt gammaglimt skjedde noen titusen lysår unna ville 50 prosent av alle mennesker på Jorda dø i løpet av en måned, antar Ødegaard.

Næringskjeder ville bryte sammen og det ville bli en fullstendig katastrofe i naturen.

I snitt innreffer slike gammaglimt i Melkeveien en gang mellom hvert 100 000 og hvert tiende million år. Forskerne mener å ha funnet spor som indikerer at et gammaglimt kan ha tatt livet av en rekke dyrearter på jorda for noe over tre millioner år siden.

Forsker på varsling

Selv om det alstå er liten risiko for at et katastrofalt glimt skal ramme oss, kan det altså skje. De siste årene har imidlertid forskerne begynt på finne ut av hvordan å varsle farlige glimt i forkant.

Ødegaard står sentralt i denne forskningen. Han har i mange år forsket på store stjerner (100 ganger tyngre enn sola og oppover) som roterer i høy fart. Da det for to år siden ble oppdaget at disse stjernene er en av to typer som produserer gammaglimt når de dør, fant han å kunne varsle glimtene ca. halvannet år før de inntreffer. Da begynner nemlig gigantstjernene å vibrere.

- De kan observeres med et vanlig teleskop. Det forskes intenst på dette feltet nå, og om noen få år vil de i praksis være overvåket hele tiden, sier Ødegaard.

Men han ligger ikke våken om natta i redsel for gammaglimt.

- Jeg er ikke bekymret for at vi skal bli truffet av gammaglimt eller for den saks skyld en stor asteroide. Dels fordi vi til en viss utstrekning kan tåle det, og dels fordi slike ting skjer veldig sjelden. Krig og trafikkulykker utgjør en mye større fare, sier han beroligende, og legger til:

- Katastofer som gammaglimt og asteroider kan bety mye for livets utvikling. Hadde ikke dinosaurene blitt utryddet hadde det ikke vært sikkert at det var mennesker i dag. Det kan godt hende menneskeheten har et et katastrofalt asteoridenedslag å takke for vår egen eksistens. Gammaglimtene utstråler i noen korte sekunder like mye energi som hele universet tilsammen.Forskerne er ganske sikre på at glimtene skyldes to spesielle typer stjerner. Den ene typen er store stjerner, som må veie over 100 ganger så mye som sola og rotere i høy hastighet. Når så store stjerner går opp for brensel kollapser de vanligvis. Men noen roterer så fort at de ikke kollapser på grunn av sentrifugalkraften. Dermed blir stjernen en pannekakeflat runding som roterer i utrolig høy hastighet. Det utløses et gammaglimt og stjernen blir til et sort hull.Den andre typen stjerne som gir gammaglimt er en såkalt dobbel nøytronstjerne. En nøytronstjerne er ca. like stor som den bebygde delen av oslo (20 km i diameter), men inneholder ekstremt mye komprimert masse. En del av en nøytronstjerne på størreslse med en sukkerbit vil veie like mye som hele Mount Everest.Av og til roterer to slike nøytronstjerner rundt hverandre. De kommer nærmere og nærmere, og når de til slutt smelter sammen resulterer det i et gammaglimt, og så dannes det et sort hullEt sort hull er en kollapset stjerne som er så kompakt at tyngdekraften blir så sterk at ikke en gang lys slipper ut.Gammaglimt ble for første gang oppdaget i 1967.Amerikanske militære overvåkingssatelitter som speidet etter gammastråler som kunne avsløre eventuelle sovjetiske brudd på avtalen mot atomprøvesprengninger oppdaget flere kraftige utbrudd - men fra det ytre rom og ikke fra jorda.Fenomenet ble holdt hemmelig framtil 1973, men har så blitt forsket på intenst. Først for få år siden oppdaget astronomene hva som var kildene til glimtene.Den 22. februar i år ble det oppdaget et kjempegammaglimt. Selv om det inntraff ni milliarder lysår unna (og dermed for ni milliarder år siden) var eksplosjonen kraftig nok til å forstyrre radiosamband på jorda.Lær mer om gammaglimtene på Astrofestival 2001

Hele Norges coronakart