- Dødsturisten sliter oss helt ut

STAVANGER/KJERAG (Dagbladet): Nå starter høysesongen på Kjerag, verdens mest populære basehoppsted. Turistindustrien gnir seg i hendene, men redningsfolkene frykter ulykker og groteske dødsfall.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg er overbevist om at vi får flere ulykker i år. Håper bare at jeg slipper å reise ut når det skjer. Det er helt frivillig, men hvem kan si nei når det ligger en mann på en fjellhylle og dør? sier Edvard Middelthon.

Han er en av 20 medlemmer i Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR), som uten vederlag risikerer livene sine for å redde folk i fjellet. Verst er den makabre jobben når døde skal hentes ut.
- Det er sjelden god plass på disse fjellhyllene. Du står og trør i legemsdeler, sklir i blod og kjenner lukta. Vi prøver å skjerme oss ved å kaste et teppe over liket, sier Middelthon.

Utbrent

De mange oppdragene truer med å ødelegge engasjementet blant de frivillige. Flere medlemmer vurderer hvor lenge de orker å fortsette.

- Poenget med gruppa var egentlig at vi skulle redde en og annen fjellklatrer i nød. Nå henter vi basehoppere og andre forulykkede hvert år, og det er i ferd med å slite oss ut. Jeg har følt meg utbrent siden i fjor høst, sier Middelthon, som kutter ut livredning når han flytter til Oslo etter sommeren.

Siden 1997 har de hentet ut fire døde og fire skadde basehoppere, tre lik etter selvmord og ei skadd engelsk speiderjente.

- Å plukke ut lik er egentlig ikke vår oppgave, men det fins ingen andre som kan gjøre det. Fortsetter denne tendensen, blir vi utslitt. Da bør myndighetene vurdere å opprette en profesjonell fjellredningstjeneste, sier Olav Båsen, lederen i RAR.

Attraksjon

I løpet av sommeren ventes rundt 3000 hopp fra fjellplatået Kjerag, som troner en hel kilometer over den vakre Lysefjorden. Statistisk sett skal dette ende med to-tre ulykker i løpet av sommeren. Foreløpig er èn drept.
Det dør mennesker hvert år på Forsand kommunes fremste turistattraksjon. Likevel legger kommunen mest mulig til rette for basehoppere såvel som fotturister. De planlagte dusjene, toalettene, stiene, parkeringsplassene og mattilbudene vil trekke enda flere risikosøkende. Mange foretar sine første basehopp herfra.

- Vi må være så ærlige å si at basehopping har vært med på å sette oss på kartet. Hopperne legger igjen penger og trekker andre med seg, sier ordfører Jostein Haukali. <>

- Men jeg tror kritikerne misforstår når søkelyset rettes mot oss. Det er ikke vi som styrer om det hoppes eller ei. Det er media som gir reklamen, vi bare legger til rette for de som kommer. For oss er det ønskelig å få turister til Forsand, og vi skiller ikke mellom basehoppere og andre, sier Haukali.

Utnytting

- Dere kunne jo for eksempel signalisert at uerfarne hoppere er uønsket?

- Vi ser ikke på dette som vårt bord. Det er en lovlig sport og vi kan ikke vurdere risikoen ved det de gjør, sier Haukali.

Andre mener at de frivillige livredderne blir utnyttet.

- Kommersialiseringen gir meg en vond smak i munnen, fordi den trekker til seg allslags folk som søker risiko. Den lokale reiselivsnæringen bør spørre seg om det er ok å satse på en sport som genererer mange tragiske ulykker, sier Dan Halvorsen, Norges delegat i Den europeiske fjellredningskomiteen.

Risikosport

Imens pakker hopperne fallskjermen og setter kurs for Kjerag. En av dem er Stein Edvardsen, leder i Norges baseforbund. Han sier at hopperne setter stor pris på den frivillige redningstjenesten.

- Kunne dere hoppere bidratt mer selv?

- Vi gjør det vi kan for å unngå ulykker, men det er en risikosport. Den er også helt ny, og dermed utsatt for mange ulykker i starten. Vi har snakket om å etablere en egen redningsgruppe, men forbundet trenger ro og tid til å bygge opp et apparat.

I mellomtiden går 20 frivillige og lurer på når den neste alarmtelefonen kommer.

REDNING: En redningsaksjon ved Kjerag er komplisert og risikabel. Fem basehoppere har omkommet på seks år, og tre er blitt skadd. Her for tre år siden, da en svensk kvinne omkom.