EBOLA-PANIKK: En mann segner om på gata i byen Conakry i Guinea, og frykten for ebola gjør at politifolk straks sikrer området rundt den syke mannen. Han skal ha blitt liggende på gata i flere timer før han omsider ble fraktet til et eget ebola-senter for undersøkelser. Foto: AP Photo/ Youssouf Bah
EBOLA-PANIKK: En mann segner om på gata i byen Conakry i Guinea, og frykten for ebola gjør at politifolk straks sikrer området rundt den syke mannen. Han skal ha blitt liggende på gata i flere timer før han omsider ble fraktet til et eget ebola-senter for undersøkelser. Foto: AP Photo/ Youssouf BahVis mer

Dødsviruset ingen vet hvordan kurere

I 38 år har forskere desperat lett etter smittekilden til ebola-viruset uten å lykkes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nå herjer tidenes verste utbrudd av blødningsfeberen som gjennom tidene har drept forskere i Europa og laget panikk i USA.

- Da ebola dukket opp i 1976 trodde man aller først at det var lassafeber, sier overlege og infeksjonsspesialist ved Oslo Universitetssykehus avdeling Ullevål, Arne Broch Brantsæter, til Dagbladet.

Fra 280 til 932 tilfeller Han refererer til viruset som oppsto noen år tidligere, i 1969. Lassafeberen er også en type blødningsfeber, men dødeligheten er langt lavere - mellom 10 til 20 prosent av de som blir smitta. Av ebola dør mellom 60 og 90 prosent av de som blir syke.

Da ebola hadde sitt aller første utbrudd i Kongo, som da het Zaire, i 1976, brøt det samtidig ut ebola-tilfeller i Nzara i Sudan. 280 mennesker mistet livet.

Man ante ikke hva man sto overfor. I september samme år dukket en blå termos opp i posten ved et forskningssenter i Antwerp, Belgia. Pakken var sendt fra Kinshasa i Kongo, og inni termosen var smittet blod. En ung forsker hadde reist for å finne ut hva som gjorde at så mange ble syke og døde i landet.

Siden har viruset dukket opp med jevne mellomrom i Afrika, deriblant i 1995 og i 2007.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Uheldige sammentreff Så kom utbruddet verden ikke har sett maken til. 2014 beskrives som tidenes verste ebola-år, og ifølge WHO har viruset så langt ført til 932 dødsfall.

- Det er nok et sammentreff av mange uheldige omstendigheter som har gjort utbruddet så stort, sier Borch, og nevner begravelsesritualer der lik vaskes og kysses av familiemedlemmer, og at manglende tillit til myndighetene har gjort at pasienter holder seg unna sykehus og behandling.

Flere av ebolas «søstervirus» har også krevd menneskeliv.

Marburg-viruset oppsto i 1967 i Marburg og Frankfurt i Tyskland, og samme år i Beograd i Serbia. Det gjorde at verden ble kjent med viruset. Man trodde også at ebola var marburg-viruset, på grunn av likhetene.

Begge kan forårsake blødninger.

Den gang hadde afrikanske apekatter blitt importert til landene for forskningsundersøkelser. De smittet forskere med viruset. Sju mennesker døde.

UTBRUDD i 1995: Også i 1995 var det utbrudd av ebola-viruset i deler av Afrika. Her er et bilde fra den gang av en kvinne som har mange av de klassiske tegnene på sykdommen, inkludert høy feber, blodig diaré og hodepine. Foto: AP Photo/Jean-Marc Bouju
UTBRUDD i 1995: Også i 1995 var det utbrudd av ebola-viruset i deler av Afrika. Her er et bilde fra den gang av en kvinne som har mange av de klassiske tegnene på sykdommen, inkludert høy feber, blodig diaré og hodepine. Foto: AP Photo/Jean-Marc Bouju Vis mer

- Marburg- og ebola-viruset har mye til felles, men for ebola vet man ikke sikkert at viruset kommer fra flaggermus. Det vet man når det gjelder marburg, fordi man har funnet levende ebola-virus hos friske flaggermus. I 2008 ble noen turister syke etter å ha besøkt huler med flaggermus i Uganda. En av disse døde, sier han til Dagbladet.

Ingen løsning Til tross for forskernes jag etter en løsning over en periode på hele 38 år, finnes det fortsatt ingen kur eller vaksine mot ebola.

- Det har ikke vært satset nok ressurser på å utvikle medisiner mot viruset, siden det er en sjelden sykdom som, sammenlignet med andre infeksjonssykdommer, ikke gjør mange syke. Når det i tillegg rammer fattige land med liten betalingsevne, har det ikke vært noe sterkt incentiv for legemiddelindustrien til å finne en behandling, sier Borch.

For de som rammes, haster det med en løsning. De smittede får feber, diare og oppkast - og i de mest ekstreme tilfellene både indre og ytre blødninger.

- Det kan se veldig dramatisk ut, for pasientene tømmer seg med blod fra alle åpninger, sier Broch.

Overlegen mener det er positivt at det nå skrives og snakkes mye om ebola - ikke bare i Afrika.

- Jeg tror det gir håp for å finne en kur. Man har lovende resultater fra forsøk gjort på dyr. Men medikamentene må også testes ut på mennesker for bivirkninger og effekt. Det pågående utbruddet og oppmerksomheten rundt det vil forhåpentlig påskynde dette arbeidet.