REBORN: De realistiske dokkene begynte som et fenomen i USA. Nå har det spredt seg til Norge, og Reborn-miljøet vokser. Foto: Rita Fauske-Kildahl
REBORN: De realistiske dokkene begynte som et fenomen i USA. Nå har det spredt seg til Norge, og Reborn-miljøet vokser. Foto: Rita Fauske-KildahlVis mer

«Reborn»:

Dokkene ser nesten ekte ut og kommer med «bankende» hjerte: - Det er mange fordommer

Professor fraråder sørgende å anskaffe seg dokkene.

Dagbladet): «Reborn»-dokken produseres og males for å likne menneskelige spedbarn. De realistiske dokkene er vanligst i USA, men har de siste årene spredt seg til Norge. Ifølge Tove Watne (55), blir Reborn-miljøet større og større for hvert år som går.

HØY KVALITET: De naturtro dokkene tar minst to uker å lage. Når den er ferdig kjennes de akkurat som nyfødte babyer. Foto: Rita Fauske-Kildahl
HØY KVALITET: De naturtro dokkene tar minst to uker å lage. Når den er ferdig kjennes de akkurat som nyfødte babyer. Foto: Rita Fauske-Kildahl Vis mer

Watne har selv laget «Reborn»-dokker siden 2009. Hun tror mange har fått øynene opp for dem fordi de er så naturtro at man ved første øyekast kan tro de er ekte, nyfødte babyer.

Watne sier at mange familier bruker dem som terapi dersom de har mistet et barn. Hun sier at hun har fått henvendelser fra foreldre som vil hun skal lage en dokke som likner deres avdøde baby. Det gjør hun ikke, forklarer hun, og begrunner valget med at dokker skal være nettopp det- dokker.

- Jeg har kunder som strikker klær til dokkene og går trilletur med dem. Det er opp til hver enkelt hva de vil bruke dokkene til. Hvis noen vil bruke dokkene for å dempe et savn, så er det greit. Jeg har fått henvendelser om jeg kan lage etter et bilde, sier hun.

- Føles som en nyfødt

Rita Fauske-Kildahl er også involvert i «Reborn»-miljøet. Hun ble interessert i dokkene da hun så en fra USA på internett for noen år siden. Hun mener at dokkene som ble produsert i Norge på den tiden ikke holdt særlig høy kvalitet, og Fauske-Kildahl ble nysgjerrig på om hun klarte å lage noen som var mer naturtro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden den gang, og fram til jul i fjor, tok hun ukentlige bestillinger. Hun sier at dokkene opprinnelig er samledokker. Grunnen er alt arbeidet som blir lagt inn i dem.

De tar ukevis å lage. Håret og øyenvippene blir sydd nøye på, med ett og ett strå og hår-, hud- og øyenfarge nøye blir vurdert. Ansiktet blir malt med utallige strøk før dokken blir fylt med enten blåsesand eller glasstøv. Deretter fylles kroppen akkurat nok til at den får et nyfødt barns tyngde.

- Det som er fascinerende med dem er hvordan det er å holde i dem. Hvis dokken blir fylt riktig, så føles det som om man har et barn i armene. Dokkene både ser og kjennes ut som ekte barn i utseende og vekt, sier Fauske-Kildahl.

Antakelser og fordommer

Hun sier det finnes flere som får et nært forhold til dokkene, og at det er like normalt som at voksne menn har radiostyrte biler som hobby.

- Det er folk som får et nært forhold til dokkene og som kan ta den opp, holde den, ha den på fanget og gå på trilleturer med den. Noen har en dokke med åpne og en med lukkede øyne, også tar de dokken med lukkede øyne med seg på tur, sier hun.

Det er også mange som dømmer de som tar dokken med seg ut. Noen har til og med gått så langt som å spørre Fauske-Kildahl om dokke-eiere har psykiske problemer. Det synes hun ikke er greit.

- Det er mange fordommer, og det er veldig trist. Det er mange grunner til at noen vil ha med dokken ut, og det er opp til hver enkelt. Jeg synes ikke andre skal kritisere, men det kan fort bli fordommer. Det er synd at man skal omtale dem som syke, sier Fauske-Kildahl.

Ingen terapidokke

BESTILLINGER: Selv om det er sjeldent, har Rita opplevd å få bestillinger fra noen som har mistet barn. Foto: Rita Fauske-Kildahl
BESTILLINGER: Selv om det er sjeldent, har Rita opplevd å få bestillinger fra noen som har mistet barn. Foto: Rita Fauske-Kildahl Vis mer

For andre er ikke dokken bare en hobby eller terapidokke. Noen kjøper Reborn for å komme over tapet av et barn de har mistet. Fauske-Kildahl er tydelig på at en Reborn ikke er en terapidokke.

- Det er en fin dokke for ensomme. Både menn og kvinner kan få et nært forhold til dem når de holder dem. Noen bruker bare dokken for en kort periode fordi de er ensomme, også legger de den vekk etter hvert. En Reborn-dokke er likevel ingen terapidokke, og jeg tror det er kjempesjeldent folk bruker det som det, sier hun.

Det har hendt at Fauske-Kildahl har fått henvendelser fra noen som har mistet et barn.

- Jeg har hatt kunder som har kjøpt en dokke av meg fordi de har mistet et barn. Jeg synes det er litt skummelt. Jeg har opplevd at de har gitt meg et bilde i forbindelse med et barn som hadde gått bort, men det vil jeg ikke gjøre.

Kan forlenge sorgen

Atle Dyregrov, professor ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, vil heller ikke anbefale å bruke dokken som terapi.

- De som har mistet trenger over tid å gradvis slippe den døde fra seg, ikke holde barnet for nært. En «Reborn» kan være med på å forlenge sorgen. Det er helt unødvendig når man sørger. Man må finne en balanse i å gå nær tapet og ta pauser fra det og melde seg på livet igjen, sier han.

Én familie som har mistet et barn bør ifølge Dyregrov begynne prosessen med å bearbeide sorgen og forflytte seg bort fra den på andre måter.

- Jeg håper inderlig ikke at «Reborn» sprer seg som terapidokke, og jeg anbefaler at sørgende foreldre forholder seg til dødsfall slik foreldre har gjort i all tid, sier Dyregrov.

TERAPI: Noen bruker dokkene som terapi etter å ha mistet barn, og enkelte dokker kommer til og med med bankende «hjerter». Foto: Rita Fauske-Kildahl
TERAPI: Noen bruker dokkene som terapi etter å ha mistet barn, og enkelte dokker kommer til og med med bankende «hjerter». Foto: Rita Fauske-Kildahl Vis mer

Bankende hjerte

Et kjapt nettsøk viser at noen «Reborn»-dokker til og med kommer med elektronikk som skal etterlikne bankende hjerter. Hjerterytmen aktiveres når dokken tas opp. Andre dokker har installert en slags pustemaskin som gjør at dokkens bryst heves og senkes. Mange beskriver dem som «mer realistiske» med disse funksjonene.

Fauske-Kildahl forklarer at hun en gang lagde en Reborn med et bankende hjerte, men at hun endte med å ta ut hjertet og selge den uten.

- En dokke skal ikke se ut som om den puster eller har et bankende hjerte. Jeg synes det er litt rart. En sånn dokke appellerer mer til andre typer mennesker enn de som kjøper mine dokker, sier hun.

Hun sier det er viktig å få fram at selv om mange samler på dokkene, så vet alle godt at de ikke er ekte babyer.

- En kunst

- EN KUNST: Wenche samler på reborn-dokker fordi hun synes de er vakre. Avbildede Silvana er hennes favoritt, og det er Rita som har laget den. Foto: Rita Fauske-Kildahl
- EN KUNST: Wenche samler på reborn-dokker fordi hun synes de er vakre. Avbildede Silvana er hennes favoritt, og det er Rita som har laget den. Foto: Rita Fauske-Kildahl Vis mer

Wenche Homme har 14 Reborn-dokker. Hun falt pladask for tre år siden, da hun var på besøk hos Fauske-Kildahl for første gang. Selv synes hun naturligheten ved dokken er flott.

- Jeg har alltid likt dokker, de har alltid vært meg, og Reborn er så flott laget. Det er rett og slett kunst, sier hun.

Homme synes det er morsomt å strikke klær til dokkene. Hun elsker babyer, men understreker at dokkene er en hobby. Et samleobjekt. Derfor bruker hun dem som pynt, tar dem sjeldent opp og bytter bare på dem en gang i året.

- Jeg har ikke noen følelser for dem, men det finnes andre som finner trøst i å holde dem når de er lei seg. Når jeg er lei meg, gjør jeg andre ting, så det er ikke noen morsfølelse ute og går her. Det er skjønnheten dokkene har, og det arbeidet Rita gjør som er fascinerende, sier hun.

Likevel vet hun også om noen som bruker dokkene som terapi.

- Jeg kjenner et ektepar som ikke kan få barn, og for slike kan det være godt å ha en Reborn slik at de kan få føle hvordan det er å skifte på et barn og å ta dem med på trilletur, forklarer Homme.

- Tilfører ingenting positivt

IKKE TERAPIDUKKE: Ifølge Wenche, er det ingen som tror at Reborn er ekte babyer. Sorgeksperten mener likevel at man ikke skal blande dokken inn i sorgterapi. Foto: Rita Fauske-Kildahl
IKKE TERAPIDUKKE: Ifølge Wenche, er det ingen som tror at Reborn er ekte babyer. Sorgeksperten mener likevel at man ikke skal blande dokken inn i sorgterapi. Foto: Rita Fauske-Kildahl Vis mer

Homme understreker at ingen tror dokkene er ekte babyer. På tross av det mener Dyregrov at man ikke skal blande dokken inn i sorgterapi.

- Når man sørger er det viktigste å finne en balanse mellom å forholde seg til tapet og bearbeide det. Samtidig, når det har gått litt tid, er det viktig å ikke la all oppmerksomhet kretse rundt den en har mistet. Det er mange som sliter i lang tid, og det er viktig at de finner balansen, sier Dyregrov.

Trilleturer og byssing av dokker synes sorgeksperten ingenting om.

- Det vil jeg overhodet ikke kalle for terapi. Det har ingenting med det å gjøre. Det blir en slags substitutt som potensielt sett kan forlenge sorgreaksjonene. Da kan man heller se på bilder av barnet man har mistet og gradvis ta inn over seg at det er borte for alltid, sier han.

Selv om Dyregrov forstår hvorfor noen synes det er godt, mener han at det ikke har noen god effekt i bearbeiding av problemer. Derfor vil han, som fagmann, ikke anbefale dokken til noe annet enn en hobby.

- Jeg tenker at det ikke tilfører noe positivt til å bearbeide sorg. Samtidig skal vi «eksperter» være respektfulle og ikke for hastig si at det bare er tull. Noen kan ha hjelp i dette, men som fagperson anbefaler jeg det ikke.