Doktor i grafikk

Navn: Sidsel Helliesen Alder: 57 Yrke: Assisterende direktør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • - Min mann sier jeg skal være Hallvard Bakke meget takknemlig fordi han ikke ansatte meg som direktør på Museet for samtidskunst i 1987, sier Sidsel Helliesen glad og fornøyd. Sist lørdag forsvarte hun sin avhandling om norsk grafikk og ble kreert til dr.philos. ved Universitetet i Oslo. Hun søkte også stillingen som direktør ved Nasjonalgalleriet etter Knut Berg i 1995 uten å nå opp. Nå trodde vel de fleste at hun skulle få denne stillingen etter å ha vært konstituert i to år. Men nok en gang ble hun forbigått, denne gang av Anniken Thue.
  • Hun virker mer lettet enn lei seg. Ser fram til et nært samarbeid med Thue i egenskap av assisterende direktør, og til å fortsette arbeidet som leder av Kobberstikk- og håndtegningssamlingen som til neste år kan feire 125-årsjubileum. Og om to år kan hun selv markere et lite jubileum. Da er det 30 år siden hun overtok ledelsen av denne spennende avdelingen som inneholder 43000 grafiske blad og tegninger. De fleste av disse blir lagret i magasiner, men det er fritt fram for enhver å få se det man ønsker. Da blir kunsten hentet fram og forevist.
  • Sidsel Helliesen er oslojente og har sin magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo fra den tida Per Palme var eneste professor på instituttet. I dag er det nesten like mange professorer som det den gang var studenter. De grafiske trykketeknikkene går tilbake til Gutenbergs tid. Men her i landet har kunstgrafikken en forholdsvis kort historie. Den begynte med Edvard Munch og Johan Nordhagen mot slutten av forrige århundre. Nordhagen var den første læreren for radérklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Munch etablerte seg raskt som en av verdens fremste, og behersket de ulike teknikkene like godt, enten det var tresnitt, metalltrykk eller litografiet.
  • I hagen på Nordberg, som hun uten nølen sier er gatas flotteste, dyrker hun blant annet stauder og roser. Som den systematikeren hun er, vet hun hvor de fleste staudene kommer fra. Hun har selvfølgelig en staude som nedstammer fra den som sto i Munchs hage på Ekely, en annen fra Crix Dahls hage og en tredje fra sin oldemors. Hun er også glad i roser, og finner dem vanskeligere å ha med å gjøre enn staudene.
  • For alt dette, og fordi hun tidligere har hyllet Dagboka for vårt bidrag til å holde den dagsaktuelle og uhøytidelig tegning i hevd, gratulerer vi den nyslåtte doktorand og ønsker lykke til med en ny staudesesong.