Doktor på torader

Navn: Tom W. Rustad Alder: 32 Yrke: Musiker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bydelen Tveita i Oslo er et utmerket sted, mener de som bor der. De misliker sterkt at det eneste utenforstående assosierer med navnet er Tveitagjengen, rotløs ungdom (som etter hvert er blitt middelaldrende), raske biler og en arkitektur som ikke akkurat inngår i estetikkens historie.

Tom W. Rustad er født og har vokst opp på Tveita - og i hytta i Ål. I dag skriver han norsk kulturhistorie som den første som tar sin doktorgrad på toraderspill. I dette arbeidet reiser han, som en annen Ludvig Mathias Lindeman, rundt og samler slåtter for torader, i motsetning til hva man skulle tro, er det meste fortsatt uregistrert.

- Det henger sammen med toraderens status, som tradisjonelt ligger under andre folkemusikkinstrumenter. For eksempel skrev Hulda Garborg i 1905 fra Hallingdal at «det var fantastisk å se småguttene danse halling - selv om det bare var til et skarve trekkspill,» forteller Rustad, som var den første som tok hovedfag i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole. Emnet for hovedoppgaven var folkemusikken på enrader. Nå er han altså doktorgradsstipendiat samme sted.

- Jeg tror nok det var en styrke at jeg også har bakgrunn i klassisk gitar. For da jeg søkte om opptak på Musikkhøgskolen med torader som hovedinstrument, ringte de først og sa de ikke trodde det var mulig. Men da jeg argumenterte med at jeg ville reise rundt og samle folkemusikk, slik Lindeman og Grieg hadde gjort, ga de etter.

I de ymse musikkmiljø har trekkspill hatt et slags harry-stempel og vært kalt vekselvis «flenge», «brystorgel» og «lasaron-orgel». Men etter hvert som instrumentet er fordrevet fra sin tidligere høyborg, lokalet, av svensktopp-bølgen, har det nå i økende grad fått status som høykultur. Rustad har hatt egen kirkekonsert med torader i Ål kirke, og merker en betydelig økning i interessen for instrumentet blant den oppvoksende slekt.

Selv er han arvelig belastet. Både far og bestefar spilte torader. Faren, Willy Rustad, spilte sammen med legendariske Oddemann Haugen. Vesle Tom lå ofte under bordet og hørte musikken til faren og Oddemann.

- Da jeg som 15-åring begynte å spille torader, kunne jeg melodiene inni meg, sier han. Noen av disse er å finne på en ny plate fra gruppa Kvarts. Her viser han at han også mestrer kontrabass, gitar og munnharpe i tillegg til toraderen.

Hvordan man skal titulere doktoranden som er klar om to år, er ennå ikke avgjort. Dr.mus. eller rett og slett dr. torader?