Doktorgrad i skoledagbok

Navn: Gry Heggli Alder: 39 i går Yrke: Forsker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Hundre tusen norske jenter i alderen 13- 16 år skriver i hverandres skoledagbøker hver dag. Hva skriver de om, hvem skriver, hvem er mottaker, og ikke minst: Hvordan skrives det? Dette er spørsmål Gry Heggli har bearbeidet så grundig at det ble en dr.art-grad tidligere i denne måneden.
  • Å skrive dagbok er like gammelt som skrivekunsten. Under utgravningene på Bryggen i Bergen, og mange andre steder, har man funnet runeinskripsjoner med dagbokpreg. Skoledagboka, som er en kombinasjon av lekse- og dagbok, gjerne med små artikler om film, musikk og TV-serier, er en helt annen sjanger enn den tradisjonelle dagboka. To ting særpreger bruken: «Gjesteskribenten» skriver mens eieren er til stede. Og det er bare jenter som bruker den på en måte som den eldre del av befolkningen assosierer med minnebøkene og «tre ord på snei, glem meg ei».
  • Gry Hegglis doktorgrad ligger innenfor faget folkloristikk, det som før i tida het folkeminnevitenskap. Dette faget var tidligere mest opptatt av fortida. Ved Institutt for kulturstudier i Bergen er man i like stor grad opptatt av fenomener i samtida, noe ikke minst Hegglis arbeid viser. Hun har funnet det viktig å studere de hverdagslige aktiviteter som folk ikke legger stort merke til.
  • Skoledagboka er ikke intim, privat, slik vi nettopp opplevde Veronica Orderuds dagbok i retten. Skoledagboka er en fellesarena, den sirkulerer uten restriksjoner. Tekstene må forstås i forhold til bestemte forventninger og krav. I motsetning til den skriving som ellers blir påtvunget ungdomsskoleelevene, er dette skriving motivert av lyst. Det er ingen krav til skjønnlitterært budskap eller kvalitet. De voksne vil vel helst si at det som står der, er nonsens og tøv. De unge synes imidlertid det er herlig å flippe ut, å skrive uten å si noe som helst. De er gode til å skrive om ingenting, sier Heggli.
  • Skoledagbøkene har ett tekstformat - vennehilsenen. Det er erklæringer om at jeg og du liker hverandre. Den har også betydning for de unge jentenes arbeid med å etablere en gruppeidentitet. 80 prosent av jentene i ungdomsskolen har skoledagbok og bruker enormt mye tid på den. Heggli har også belyst de unge skribentenes bruk av og brudd på vedtatte skrivekonvensjoner og deres etablering av nye måter å skrive på.
  • Hun tok sitt hovedfag i folkloristikk, hvor hun gjorde en undersøkelse av familieukebladene Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad. Hennes øvrige fagkrets er religionshistorie og barnekultur fra Universitetet i Stockholm. Hun har brukt seks år på doktorgraden, ved siden av å sette til verden to barn.
  • Men hun kan ikke huske om hun selv hadde skoledagbok.