Dokumentene fra Oslo-avtalen borte

Det finnes ikke ett eneste dokument i UDs arkiver fra den gang Norges utenriksminister fikk i stand en fredsavtale mellom palestinerne og israelerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

19.august 1993 greide daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst (Ap) og hans stab å få i havn en historisk avtale mellom PLO og Israel i Parkveien 45 i Oslo.

13 år etter er det ikke mulig å oppdrive ett eneste papir i Utenriksdepartementets arkiver som dokumenterer de hemmelige forhandlingene, skriver Ny Tid.

Bare uker etter de hemmelige forhandlingene mellom PLO og Israel i Norge, sto statsminister Yitzhak Rabin og PLOs leder Yassir Arafat på plenen utenfor Det hvite hus og lovet hverandre fred.

Tomme arkiver

Det var Hilde Henriksen Waage, historiker og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), som først oppdaget at dokumentene manglet. På vegne av UD skulle hun analysere Norges rolle under den mye omtalte Oslo-kanalen og fikk derfor lese gjennom arkivene.

-  Det finnes ikke et eneste dokument om at det foregikk forhandlinger mellom Israel og PLO på norsk jord, sier Henriksen Waage til Dagbladet.

Forskeren mener de manglende kildene er svært alvorlig for den norske historieskrivingen.

-   Vi snakker om et meget viktig norsk bidrag til internasjonal fredsmekling. Og så sitter vi her og mangler førstehåndskilder på det som faktisk skjedde, sier hun.

 DOKUMENTENE BORTE: Alle dokumentene fra forhandlinger mellom Israel og PLO på norsk jord er borte. -  Svært alvorlig, mener forsker Hild Henriksen Waage. Foto: Scanpix
DOKUMENTENE BORTE: Alle dokumentene fra forhandlinger mellom Israel og PLO på norsk jord er borte. - Svært alvorlig, mener forsker Hild Henriksen Waage. Foto: Scanpix Vis mer

Har ingenting

Flere kilder Ny Tid har snakket med mener det er nåværende spesialutsending for FN, Terje Rød-Larsen og daværende byråsjef i UD, Mona Juul, som bør vite hvor dokumentene har tatt veien. Men Juul avviser at de sitter på noe annet enn private papirer.

-  Signaler må ha kommet fra noen i nettverket om å ikke arkivere dokumentene. Spørsmålet er om det foreligger skyggearkiv hos noen av aktørene, sier Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter til Ny Tid.

UD bekrefter til magasinet at dokumentene aldri ble arkivert.