Dommedag er avlyst

Fire miljøpåstander til offentlig forargelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Norge har det inntil nå vært lettere for en kamel å komme gjennom nåløyet enn det er for klimaskeptikere å stå fram i offentligheten. Her lanseres fire påstander som skal bidra til å hindre ytterligere spredning av sur nedbør i den norske offentligheten.

  1. Det eksisterer ikke noen vitenskaplig konsensus om klodens tilstand.

I den norske offentligheten blir klimaskeptikere enten utsatt for sjikane eller så slipper de ikke til. I motsetning til i andre land er det derfor en universell sannhet at alle som betviler klimaspådommene er like umoralske som de som benekter holocaust. Løfter vi blikket ut av Norge er situasjonen en helt annen. Helt siden 1990-tallet har det florert med petisjoner der klimaskeptikerne benekter dommedagsprofetiene knyttet til klimaet. ”The Heidelberg appeal” fra 1992 ble undertegnet av 4000 forskere, inkl. 72 nobelprisvinnere. ”The Oregon Petition” fra 1998 har fått ny vind i seilene, har renska ut noen useriøse underskrifter, og har nå samlet over 17000 underskrifter fra akademikere med minimum PhD-grad.

Det finnes stadig flere klimaeksperter som nå konverterer til klimaskeptikere, bl.a. den framtredende franske sosialisten og geofysikeren dr Claude Allegre, den matematiske statistikeren Edvard Wegman, astrofysikeren dr. Nir Shaviv, klimatologen Reid Bryson, osvosv. Selv om Gore og hans likesinnede framlegger påstander om at havet kommer til å stige med minimum 7 meter de nærmeste 10-årene som en sannhet, pågår det fremdeles en intens krangling mellom vitenskapsmenn om havet i det hele tatt stiger. På forskning.no påsto dosent Nils-Axel Mørner ved Institutt for Paleogeofysik og Geodynamik ved Stockholms Universitet følgende på forsommeren: ”Påstanden om at havet stiger hviler på datamodeller som over hodet ikke stemmer med feltobservasjoner og målinger fra virkelighetens verden.” Ingen enighet er oppnådd.

  2. FNs klimapanel bedriver ”junk science”, eller politikk som det også heter

Klimapanelets misjon er å fremskaffe bevis for menneskeskapt klimaendring. De skal fremskaffe data som skal bli brukt som underlag i politiske forhandlinger. Ett av de mer originale bevisene fra klimapanelet var en graf, kalt hockeykølla, som ble presentert i 2001-rapporten. Klimapanelets første historiske graf fra 1995 viste at jordkloden hadde opplevd en mye varmere periode i middelalderen enn nå. Det ble sett på som et problem som måtte løses statistisk. Løsningen ble hockeykølla til Mann & al fra 1999. Nå ble klimaet de siste 1000 år framstilt med små variasjoner før det blir dramatisk varmere i vår tid, derav navnet hockeykølla. Grafen ble presentert som et av hovedfunnene i 2001-rapporten. Men når utenforstående forskere fikk krangla seg til å se dataene som ble brukt, falt alt som et korthus. Det viste seg at modellen var konstruert som en selvoppfyllende profeti. Uansett hva du mata inn, fikk du den samme grafen ut. Her har du klimapanelets forskning i et nøtteskall. Nesten ingen av dataene blir offentliggjort, ingen forskere utenfor klimabrorskapet får kvalitetssikre dataene, og det grunnleggende aksiomet er at all drivhuseffekt er menneskeskapt og alt som peker i den retning blir framlagt som bevis. Dette er oppdragsforskning, eller ”junk science” av verste sort.

  3. Naturvernbevegelsen har et destruktivt menneskesyn

Naturvernbevegelsen i Norge ser på seg selv som fagforeninger for naturen. Og hvem er det som er naturens verste fiender? Jo, det er menneskene som breier seg ut på bekostning av de andre artene. Helt siden dypøkologen Arne Næss ville ha en ”vesentlig reduksjon av menneskepopulasjonens størrelse” (4. bud i Dypøkologisk plattform fra 1984: ) har ulike dommedagsprofeter som Paul Ehrlich og James Lovelock foreslått at på sikt skal menneskepopulasjonen ned; enten til 500 millioner eller 1,5 milliarder. Naturvernbevegelsen har som utgangspunkt at det er for mange mennesker på jorden. Alle andre klimaproblemer, så som tap av biologisk mangfold og menneskeskapt drivhuseffekt, kan spores tilbake til dette faktum. Problemet her er at de opererer med et statisk natursyn. For mange naturvernere har økosystemene bare et likevektspunkt og når det blir utsatt for stress, dør det. Men empirien sier det motsatte. Når økosystemer blir utsatt for stress fører det midlertidig tap av biologisk mangfold, før de finner et nytt likevektspunkt og blir mer robuste. Det finnes altså ingen øvre grense for hvor mange mennesker som kan bo på jorden.

Dommedag er avlyst

  4. Naturvernbevegelsen har hovedansvaret for at vi har en fossil økonomi

Ikke i noe annet land er avstanden større mellom den fossile industrien og de fanatiske naturvernerne større enn i Norge. En hovedårsak til dette er at den pietistiske norske naturvernbevegelsen alltid har vært mer glad i dyr enn mennesker, og at de har vært teknologipessimister, med fokus på lavere forbruk framfor mer teknologi. Lakkmustesten på om naturvernerne er klare for å tre inn i samfunnet, er om de kan uttale næringsslivsguru Jens Ulltveit Moes klare formulering i Ny Tid: ”Jeg gir for så vidt blanke jeg hvor mange isbjørner som finnes. Men jeg bryr meg veldig mye om hvorvidt mennesker overlever”. Arven fra den særegne norske radikalismen, økopopulismen, på 70-tallet, er tungt til stede. Historisk i så måte er infoheftet om sjølberging som Natur & Ungdom utga på 70-tallet. Sjølbergingsguruer som nå avdøde Hartvig Sætra og Sigmund Kvaløy Sætreng, som i sin tid mente vi burde lære av Tibet, er fremdeles syvende far i huset. Det er Norge som taper. Den fossile industrien får fortsette ufortrødent videre, mens naturvernerne blir sendt på sjølbergingskurs framfor å sette seg inn i miljøvennlig teknologi. Her er Bellona et hederlig unntak.

Den ørkesløse og meningsløse debatten om klimaendringene er menneskeskapt avsluttes her og nå fordi alle er enige om konklusjonen: Det er lurt å være føre var. Er det noe historien har vist oss, er det at naturen er lunefull. Å være forberedt på klimaendringer er alltid lurt. Dessuten tjener alle, både i Norge og verden, på at vi som nasjon intensiverer utviklingen av et energisystem basert på ikke-fossile brensler. Vårt fossile omdømme som nasjon blir bedre. Vår landbaserte og kunnskapsintensive økonomi blir styrket, og miljøbevegelsen får et endret fokus, bort fra natur og over til teknologi og samfunn.

PANELET: FNs klimapanel bedriver politikk, ikke vitenskap, mener Erling Fossen. Like fullt mener han det er fornuftig å være forberedt på klimaendringer. Foto: SCANPIX
PANELET: FNs klimapanel bedriver politikk, ikke vitenskap, mener Erling Fossen. Like fullt mener han det er fornuftig å være forberedt på klimaendringer. Foto: SCANPIX Vis mer
Dommedag er avlyst
NATURENS BESTE VENN?: - Naturvernbevegelsen i Norge ser på seg selv som fagforeninger for naturen. Og hvem er det som er naturens verste fiender? Jo, det er menneskene som breier seg ut på bekostning av de andre artene, skriver Erling Fossen.