Dommedag er nå

Verden, historien og livet er ofte vanskelig å forstå. Da er sammensvergelsen god å ty til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER HØYKONJUNKTUR for det mystiske, det skjulte og det overnaturlige. Alene har boka \'Da Vinci-koden\' skapt en milliardindustri av påstanden om at Jesus var seksuelt aktiv og har etterkommere i dag. Engler og alver - til og med satan sjøl - har fått en slags renessanse. For ikke å snakke om alle slags hemmelige brorskap og nettverk som tillegges mørke hensikter. Det spirer i det som bare gror i måneskinn. I en verden som for mange framstår som kompleks, kaotisk og fragmentert, er stadig flere på leting etter svar som kanskje ikke finnes. Når uvissheten tårner seg opp og virkeligheten blir en mental trykk-koker, kan det være bekvemt å gripe til konspirasjonen som forklaring. Det kan føre riktig galt av sted.

ET EKSEMPEL på det er boka \'Makten bak makten\' av Per Aslak Ertresvåg, tidligere redaktør i bl.a. Venstres Pressekontor. Ertresvaag har ikke bare falt for myten om verdensherskerne, dvs. det onde brorskapet som bare de kalde og kloke kan få øye på. Han prøver også å lage en syntese av alle konspirasjonsteorier fra den franske revolusjon til vår tid. Ertresvåg beskriver en skjult elite som kontrollerer den vestlige verdens økonomi og politikk og som tar i bruk ufyselige virkemidler: Drap, kjemiske flyspor, endring av værforhold og elektrisk påvirkning av den mentale og psykiske helse. Forfatteren er ikke helt klar på hvem denne eliten er, men det framgår at frimurere og jødiske bankierer spiller en sentral rolle. Det bør nevnes at boka har et oppmuntrende forord av generalmajor Torkel Hovland som var medlem av Lund-kommisjonen som etterforsket våre hemmelige tjenester.

MANGE VIL avfeie slike påstander med at de bør behandles medisinsk og ikke vurderes politisk. Men det er for enkelt. En ting er at konspirasjoner vitterlig finnes. Historien viser dessuten at påstander om skjulte sammensvergelser kan være livsfarlige politiske våpen. Holocaust er utenkelig uten flere hundre års vrangforestillinger om jødene. Redselen for agenters og klassefiendens infiltrasjon lå til grunn for Stalins utrenskninger. Spanias diktator Francisco Franco trodde til sin dødsdag at frimurerne var fedrelandets farligste fiende. At en sammensvergelsen bare finnes i de fryktsommes hoder, fratar den ikke kraft.

I EN RASJONELL verden er en ekte konspirasjon \'knapt mer enn at en gruppe aktører koordinerer sine krefter (ofte midlertidig) i hemmelighet for å oppnå en bedre effekt\', for å låne en definisjon av førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal ved Religionsvitenskapelig Institutt, NTNU. På dette nivået er det altså snakk om det mange opplever: Noen har snakket sammen, kanskje de til og med rotter seg sammen. Slikt skjer på arbeidsplasser, i familiekonflikter og ikke minst i politikken. Vår hverdagserfaring synes altså å bekrefte tilstedeværelsen av konspirasjon, men kanskje gjør den det også vanskelig å skille mellom ekte og uekte sammensvergelser. Overvåkingen av den norske venstresida var virkelig nok, skjønt mange avskrev det som paranoia. Attentatene mot Cæsar og Hitler var konspirative, mens det er ikke sant at jødene sto bak første verdenskrig, bolsjevikrevolusjonen, krakket på Wall Street i 1929, drapet på John F. Kennedy osv.

DEN SYKELIGE konspirasjonen er tiltrekkende fordi den erstatter virkelighetens kompleksitet med en klar styrende årsak til det meste. Bak kulissene sitter mektige menn og trekker i trådene og deres hensikter er onde. Mangelen på bevis bekrefter bare konspirasjonens makt og avanserte teknikker. Osv. Det er slett ikke bare i politikkens utposter at slik tankegang finnes. Enhver som har reist i Midtøsten forbløffes over hvor utbredt troen på den jødiske, globale sammensvergelsen er. Det er en overbevisning som synes å strekke seg inn i deler av den europeiske venstresida.

DET ÅPNE SAMFUNN er konspirasjonens mektigste motgift. De fleste vil velge helt rasjonelle forklaringer - også i komplekse saker - når makt utøves under kontroll og med innsyn for alle. Problemet er at åpenhet skaper et nytt behov for nettverk - helst der offentlighetens lyskaster ikke slipper til. Så lenge det finnes behov for fortrolighet, vil det også være grobunn for mistanke om konspirasjon.