Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dommedag i Darfur

Bør USA og NATO bombe Sudan?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN ANDRE BØLGEN i folkemordet i Darfur er under planlegging i Khartoum. I kulissene arbeider diplomater og politikere på høygir. Tony Blair forsøker å bestikke Sudans regime med sletting av gjeld, bistand og handelsavtaler for å få inn en fredsbevarende FN-styrke på 22 000 soldater. President Bush og Condoleezza Rice truer med FN-aksjon, men et FN-vedtak om å sende inn styrkene med makt vil aldri komme, på grunn av Kina, som får sju prosent av sin olje fra Sudan. Kina vil kalkulere med at USA og EU vurderer deres hjelp i forhandlingene med Iran og Nord-Korea som viktigere.

DETTE SCENARIET skisseres av tre amerikanske demokrater, hvorav to jobbet under president Clinton på 90-tallet. I en artikkel i The Washington Post argumenterer de for at hvis verdenssamfunnet skal unngå å sitte igjen med ansvaret for enda et folkemord, finnes det bare ett alternativ: historien har vist at det eneste Sudan skjønner, er en troverdig trussel om militær maktbruk.Sudan bør derfor serveres et ultimatum: slipp inn FN-styrker innen ei uke, hvis ikke starter bombingen. USA, fortrinnsvis med hjelp fra NATO, bomber sudanske fly, landingsstriper og andre militære mål - og innfører oljeblokkade av Port Sudan. Deretter kommer FN-styrkene, med støtte fra USA og NATO, om nødvendig. USAs hær er for tida tynnslitt, men i denne operasjonen behøves først og fremst US Air Force og marinen, hevder artikkelforfatterene og spør til slutt: «Vil vi bruke makt for å redde afrikanere i Darfur, slik vi reddet europeere i Kosovo?»

PUH! DET VAR en stund siden sist noen snakket såpass helhjertet om en humanitær intervensjon. Slobodan Milosevic ga etter, så kanskje vil president Omar al-Bashir gjøre det samme. Foreløpig har han truet med gå av og lede kampen mot FN-styrkene selv. Han har også hintet om at al-Qaida vil komme og hjelpe til.Men hvis vi et øyeblikk ser bort fra bombing og invasjon av et muslimsk, olje-eksporterende land, så finnes det kanskje alternativer? Tja. Mye tyder på at en fredsavtale ikke alltid er det beste. 5. mai ble fredsavtalen for Darfur underskrevet i Nigerias hovedstad, Abuja. Endelig skulle nedslaktingen av Darfurs befolkning opphøre og opprørsgruppene skulle innlemmes i den politiske styringen av regionen og være med på fordelingen av Sudans økende oljeinntekter.Den afrikanske union, Storbritannia og først og fremst USA presset på for at partene skulle avlevere sine magiske signaturer i blitzregnet. Riktignok nektet to av tre opprørsgrupper å signere, men de skulle tvinges inn i folden når de innså at fredsavtalen var eneste farbare vei ut av denne tre år lange konflikten. Men slik gikk det ikke. I stedet har opprørsgruppene, som består av svarte afrikanere, begynt å slåss mot hverandre.

MINNI MINNAWI, lederen for Sudan Liberation Army, opprørsgruppen som signerte fredsavtalen, er blitt rådgiver for president al-Bashir, og det alle eksperter og hjelpearbeidere nå frykter, er at regjeringen i Khartoum snart setter i gang den endelige offensiven for å knekke de opprørsgruppene som ikke har underskrevet avtalen.Det var Minnawis SLA som startet opprøret i 2003, fordi de følte at den svarte befolkningen i Darfur mistet innflytelse. Nå beskyldes SLA og andre grupper i en stadig mer fragmentert opprørsbevegelse for å stå bak voldtekter, drap og plyndring av landsbyer som de tidligere beskyttet mot janjaweed, den arabiske militsen.EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, var i Darfur på søndag. Han ordla seg mer diplomatisk enn Condoleezza Rice og snakket om fleksibilitet og viktigheten av å finne en oppskrift for å beskytte sivilbefolkningen: «Den humanitære tragedien her er ulik alle andre. Her slåss så å si alle mot alle.»

STORE DELER AV Darfur er nå utilgjengelig både for hjelpeorganisasjoner og Den afrikanske unionens underfinansierte fredsstyrke på 7000 dårlig utstyrte soldater. Men vi vet at grusomhetene fortsetter daglig - menn drepes og kvinner voldtas.Regimet i Khartoum har lenge bombet sin egen befolkning. Kanskje er det bedre at NATO bomber regimet? Spørsmålet er hva som er viktigst - å forhindre et mulig folkemord, eller å unngå kaoset som vil oppstå etter en FN-invasjon. Og kanskje kommer al-Qaida.