- Dommedagsprofetier hjelper ikke klimaet, Rasmus Hansson

- Miljøbevegelsen ser ikke at mye går i riktig vei, mener Høyre-representant Henrik Asheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Asheim, som er stortingsrepresentant og leder et utvalg som skal utvikle Høyres klimapolitikk for neste stortingsperiode, har sett seg lei på det han mener er miljøbevegelsens surmagede kritikk og misnøye med alt som ikke er bra nok i klimapolitikken.

Et vendepunkt I helga kom klimatoppmøtet i Paris fram til en avtale klima- og miljøminister Tine Suntoft beskrev som «historisk» og «et vendepunkt».

Men fra miljøbevegelsen i Norge kommer kom det mange sure og misfornøyde reaksjoner, ifølge Asheim.

- 196 land er enige om togradersmålet, et mål det har vært jobbet for i mange år. Så når man målet, men miljøbevegelsen tar seg ikke tid til å feire, men begynner å snakke om nye mål. USAs president hyller avtalen som mer offensiv enn Kyoto-avtalen, en avtale USA ikke var med på. Men miljøvevegelsen i Norge snakker ned avtalen.

- Det toppet seg da lederen for Miljøpartiet de Grønne, Rasmus Hansson, på Twitter skrev at avtalen var helt urealistisk. Hvis miljøbevegelsen maler fanden på veggen, vil mange falle av og miste motivasjonen. Det er en fare at vi mister folk når kampen for klimaet altid blir framstilt så negativt.

Det andre er dersom miljøbevegelsens holdning hadde vært den norske innfallsvinkelen i Paris, ville Norge ikke ha kunnet gå med på noen avtale, sier Asheim til Dagbladet.

Roser Bellona Han understreker at det er ett unntak: Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona har rost Paris-avtalen.

- Avtalen er selvsagt ikke perfekt. Mye kunne vært bedre. Men mye går i riktig retning. Avtalen i Paris er uttrykk for det, og vind- og solenergi blir mer og mer brukt, sier Asheim.

Miljøbevegelsen gjør seg selv en bjørnetjeneste når de kommer med dommedagsprofetier og klaging over alt som ikke er bra nok, sier Asheim. Han mener miljøbevegelsen kan lære av fagbevegelsen.

- De er flinke til å rose det de er for, og presser på når det er noe de vil ha mer av. Miljøbevegelsen er låst i hva som er ille når ting tross alt går i riktig retning. mange sliter med å få opp engasjementet for klimaspørsmål. Og når alt som blir gjort, blirr framstilt negativt, virker det enda vanskeligere. Det skjer mye positivt, det er det viktig å få fram. Vi må få fram en tro på løsninger. Da er den steile og negative holdningen til mange i miljøbevegelsen ikke god, sier Asheim.

Sure miner Her er Asheims eksempler på surmagede reaksjoner fra miljøbevegelsen:

Rasmus Hanssons første reaksjon på Paris: «Parisavtale med 1,5°: Helt riktig, helt urealistisk og minner oss om hvor langt bak skjema vi ligger #COP21»

Jørgen Randers: Ettbarnspolitikk kan redde miljøet, mener klimastrateg Jørgen Randers  

Framtiden i våre hender: Resesjon er bra for klima

Nina Jensen om statsbudsjettet for 2016: - Et av de verste statsbudsjettene jeg noen gang har sett

- Målløs av glede Et lyspunkt, ifølge Asheim, er kommentaren fra Frederic Hauge i Bellona:
 
- En fantastisk dag. Jeg har vært med helt siden toppmøtet i Rio. Jeg er nesten målløs av glede over at verdens land endelig har greid å bli enige. Det viser at det nytter å slåss. Jeg skjønner ikke de som er lunkne til denne avtalen. De har ikke skjønt noe som helst. Dette er stort, sier Hauge. 

Riktig, men urealistisk Lederen i MdG, Rasmus Hansson, mener Asheim ikke har lest det han har sagt og skrevet.

- For det første er vi et parti på Stortinget, og ikke «miljøbevegelsen». Vanemessig misnøye er en dårlig i idé, det er jeg enig med Asheim i. Men Asheim plumper uti det med begge beina. Han må like MdG så dårlig at han ikke leser det jeg sier.

- Jeg sier at Paris-avtalen er riktig, den utgjør et tidsskille, og legger et grunnlag for ny politikk. Den er et kraftig politisk signal. Vi har allerede lagt fram et forslag i Stortinget om å be regjeringen komme til Stortinget med oppfølging av avtalen.

- Men så har jeg også sagt at den er urealistisk. Det er veldig bra at verden erkjenner at vi må få ned den globale oppvarmingen til 1, 5 prosent. Men vi vet at verden ikke ligger an til å gjøre det.

Beregninger fagfolk har gjort, tyder på at den mengden karbon som kan slippes ut for å være innenfor 1,5-gradersmålet, er brukt opp allerede i 2020. Avtalen sier altså at vi burde greie 1,5-gradersmålet. Men det er vanskelig å greie det målet når vi er på en annen kurs, sier Hansson.