Dommedagsprofetier

Dommedag er kanskje nær. Men det er i alle fall ikke vår skyld, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den som har lest Dagens Næringsliv og Finansavisen i romjula, eller for den saks skyld Dagbladet, har fått med seg at økonomien neste år enten går opp, eller ned, hvis den ikke bare flater ut. Eksperter fra næringslivet, analysebyråer og politikere har sterke og sprikende meninger om de økonomiske utsiktene. Det er med andre ord tid for å se i spåkula igjen, og det skremmer ikke ekspertisen at årets spådommer står side om side med fasiten over fjorårets feilslåtte spådommer.

Det er fristende å sitere det gamle jungelordet i aksjemarkedet: Ingen vet noen ting. En kvinnelig aksjeanalytiker på Wall Street ingen har hørt fra siden ble verdensberømt i to sekunder da hun spådde krakket i 1987. Skipsreder Fred Olsen sverget til den russiske økonomen Nikolai Kondratieffs bølgeteori og rodde seg i land på den. Før eller siden får pessimistene rett, enten det skyldes økonomiske bølger eller mindre kontrollerbare faktorer, og her hjemme er det igjen flere som varsler dommedag etter år med eventyrlig vekst.

Årets dommedagsprofet er industrieier Jens Ulltveit-Moe, som i et intervju med Dagens Næringsliv, mente at de fleste piler peker nedover. Ikke bare litt, men rett ned. Boligpris, oljepris, børsen, alt skal falle med tosifrete prosentbeløp neste år, tror Ulltveit-Moe. Dagen etter ble han møtt av høylytte protester fra Trygve Hegnar og andre, som i beste fall mente han overdrev. Det henger uansett ikke på greip at Oslo Børs vil falle med bare ti prosent hvis oljeprisen faller med hele 40 prosent. Skjer det, er konsekvensene for norsk økonomi og næringsliv blodigere enn som så.

Men i skrivende stund nærmer oljeprisen seg historiske 100 dollar fatet, det er nesten 200 kroner mer enn Kristin Halvorsen har lagt til grunn i statsbudsjettet, som Hegnar påpekte. For å si det på norsk, det blir raskt noen milliarder av sånt.

Den norske petroøkonomien handler om summer det er vanskelig å forholde seg til, men ett er sikkert: Det er verken Kristin Halvorsen, Ulltveit-Moe eller andre nordmenn som har full kontroll over den enorme pengestrømmen. Med tilnærmet nullvekst i verdensøkonomien neste år og fallende oljepriser, vil det slå inn i både statens, husholdningens og bedrifters budsjetter. Derfor er det nesten ingen av ekspertene som sier ett ord om norsk politikk lenger. Det kan selvfølgelig også skyldes at den ligger utenfor deres kompetanse- og interessefelt. De fleste finansfolk bryr seg knapt om hvem som leder finanskomiteen i Stortinget og har for lengst konstatert at frykten for en sosialist i Finansdepartementet var ubegrunnet.

Men heller ikke toppolitikerne selv synes å tro at de har noen særlig innflytelse over den økonomiske utviklingen i landet når de leverer sine spådommer. De er prisgitt temperaturen i amerikansk og andre ledende økonomier, om enn ikke like direkte som enkelte nordlandskommuner har fått merke i høst. Svarene kan riktignok bære preg av at neste år er et politisk mellomår. Hadde det vært valg, ville nok skylda for det ene og andre blitt hentet hjem igjen og likelig fordelt.

Det er tidstypisk for året vi går ut av at petroleumsindustriens pengemaskiner, Kårstø, Mongstad og Tjeldbergodden, er blitt synonymer for vår oljesvarte klimasamvittighet, men uten dem hadde mye annet sett svartere ut. I ett år hvor klima har stått øverst på den politiske agendaen, er det kanskje derfor passende at mer kyniske eksperter avslutter med å minne oss om hvor ufattelig avhengige vi er av oljeinntektene. Eiendomsmekleren må gjerne messe på sin beliggenhet, beliggenhet beliggenhet, men selv strandtomta med utsikt ligger i faresonen, hvis oljeprisen tar seg en dukkert. All den velstanden som lå under juletreet og ble servert på bordene for noen dager siden var oljesmurt.

Eiendomsmeklere tilhører forresten en av bransjene som spås trangere kår i 2008. Selv ekspertene som har utsatt dommedag, er enige om at eiendomsmarkedet vil falle til neste år. I det hele tatt er ikke ekspertenes dom så sprikende som man først kan få inntrykk av. De er først og fremst uenige om hvor strengt norsk økonomi vil bli straffet av nedgangen andre steder.

Det er likevel enkelte som tror norsk økonomi vil fortsette å vokse inn i himmelen neste år, uberørt av verdens støy og spetakkel. De fleste av dem sitter riktignok bak meklerbord, hvor de kan tjene penger selv om spådommene blir gjort til skamme, men én sitter trygt på Stortinget. Dagfinn Høybråten spår at 2008 blir nok et gullår for Norge. Han tror på dommedag, men ikke til neste år.