Dommen bør ankes

Vi kan ikke leve med slike ulykker som «Sleipner»-havariet uten at ansvaret avklares.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SUNNHORDLAND TINGRETTS dom i straffesaken mot kaptein og rederi etter «Sleipner»-havariet for tre år siden, der 16 mennesker mistet livet, bør ankes, slik at flere rettsinstanser kan vurdere både bevis og lovanvendelse for endelig å avklare straffansvaret. Frifinnelsene av kaptein Sverre J. Hagland og rederiet Hardanger Sunnhordland Dampskipsselskap kan godt vise seg å være riktig jus i forhold til hendelsesforløpet under havariet, regelverk og lovverk slik det i dag definerer ansvar og uaktsomhet. Men i en så alvorlig og prinsipielt viktig sak bør også høyere rett få mulighet til å vurdere dette.

BAK DETTE resonnementet ligger en erkjennelse av at frifinnelsen i Sunnhordland tingrett er en foruroligende dom. Det er fastslått og erkjent at svært mye både var galt og gikk galt den kvelden da «Sleipner» kjørte opp på Store Bloksen i mørket og i grov sjø for tre år siden. Under granskingen, og seinere under straffesaken, har kapteinens advokater lagt skylda for alt det gale på rederiet, mens rederiet har lagt skylda på Sjøfartsdirektoratet, som riksadvokaten fant at det ikke var lovhjemmel for å reise tiltale mot. I sin frikjennende dom har tingretten lagt vekten på andre forhold enn ulykkeskommisjonen gjorde i sin rapport. Det virker som om ansvaret er pulverisert, slik at det forsvinner i sprekkene mellom hendelser, handlinger og paragrafer. Tingretten synes å betrakte havariet som et hendelig uhell som verken kapteinen eller rederiet kan straffes for. Det foreligger ikke straffbar uaktsomhet. I motsetning til ulykkeskommisjonen mener retten ikke at «Sleipner» i noen fatale sekunder var uten styring i den høye farten da kapteinen var opptatt med å stille radaren. Retten mener kort og godt at kapteinen svingte for tidlig.

POENGET er ikke å få dømt verken kaptein Hagland eller rederiet, men av hensyn til alle de passasjerene som daglig bruker hurtigbåter langs kysten, er det rett og slett ikke godt nok at bare den første rettsinstansen vurderer saken.

Tre år etter «Sleipner»-havariet kommer det opplysninger som tyder på at mye fortsatt er galt i passasjertrafikken med båt. Verdens Gang brakte i går bilder tatt av en passasjer på «Sleipners» søsterskip «Draupner», som viser at et berg av bagasje stenger nødutgangen. Flere kan ha vært om bord enn sertifikatet tillater. HSD måtte forleden sparke mannskapet om bord i bilferja «Os». De var tatt i fyll på jobben.

«SLEIPNER» havarerte etter at flere hurtigbåter hadde kjørt på land og forårsaket skader og dødsfall. Dette er en næring som fremdeles befinner seg i en alvorlig tillitskrise. Sjøfartsdirektoratet er en del av krisa. Der i gården har man ikke klart å omstille seg fra ei tid da skipperen sto bredbeint på brua og ga ordrer til en matros om å legge skuta - som gjorde åtte-ti knop - en grad eller to over, og til dagens hurtigbåter med moderne, elektroniske navigasjonsmidler. Kaptein Sverre J. Hagland på «Sleipner» satt i en stol som likner pilotsetet i et passasjerfly. Han styrte med en joystick og hadde elektroniske kart, GPS og radar til å navigere «Sleipner» med der hun raste langs kysten i en fart av trettifem knop mens grov sjø gjorde at kursavviket i bølgene totalt var på femten grader.

JUSPROFESSOR Kai Krüger ved Universitetet i Bergen sa i går til Bergens Tidende at «de etterlatte kan ikke ha krav på hevn etter situasjoner der vi snakker om såkalt menneskelig svikt». Straffesaken er ikke reist av de pårørende, men av riksadvokaten på vegne av samfunnet, og hensikten var ikke hevn, men å markere at uaktsomhet og slurv er straffbart i en virksomhet som omfatter frakt av mennesker. Professor Erik Røseg ved Nordisk institutt for sjørett i Oslo konkluderer mye riktigere når han sier at «vi kan bare ikke leve med at slike ulykker skjer. Og for å unngå det kan mye tyde på at vi må innføre nye straffebestemmelser». Men først bør en høyere rett vurdere om tingretten har lagt til grunn en riktig vurdering av dagens bestemmelser.