NY RUNDE PÅ GRILLEN: Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser i Telenor møtte i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om Vimpelcom-saken i Stortinget i Oslo i januar. Baksaas har innrømmet at han ikke fortalte alt han visste i høringen. Nå blir det ny høring. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
NY RUNDE PÅ GRILLEN: Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser i Telenor møtte i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om Vimpelcom-saken i Stortinget i Oslo i januar. Baksaas har innrømmet at han ikke fortalte alt han visste i høringen. Nå blir det ny høring. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Dommen som gir Telenor-toppene grunn til til å skjelve

Yara-dommen, som falt i sommer, gjør det klart at ledere har en plikt til å foreta nærmere undersøkelser om hva som foregår når selskap gjør inntog i korrupte markeder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere administrerende direktør i Vimpelcom Jo Lunder (54) ble pågrepet på Gardermoen onsdag, siktet for korrupsjon i forbindelse med Vimpelcoms inntog i på telemarkedet i Usbekistan.

Førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland, som i sommer fikk dømt fire Yara-topper for korrupsjon, satt på andre siden av bordet også da Lunder ble avhørt denne uka, og møtte for påtalemyndigheten under fengslingsmøtet i går.

Økokrim gikk til aksjon denne uka vel vitende om at nettopp Yara-dommen fra i sommer stiller skjerpede krav til ledere om å aktivt forhindre korrupsjon der korrupsjon kan tenkes å forekomme.

Yara-dommen slår også fast at ledelsen har en plikt til å foreta nærmere undersøkelser om hva som foregår når selskapet gjør inntog i korrupte markeder.

«Psykisk medvirkning» Det har vært en rask utvikling i synet på klanderverdigheten av norske selskapers delaktighet i korrupsjon i land med korrupt forretningskultur.

Før 1995 kunne norske bedrifter få skattefradrag for dokumenterte utgifter til tvilsomme utbetalinger (bestikkelser) i utlandet. Etter 2003 ble det vedtatt strenge straffer for korrupsjon.

I Yara-saken, som ble omtalt som tidenes norske korrupsjonssak da den var oppe tidligere i år, ble fire topper i Yara dømt til fengsel for grov korrupsjon begått i India og Libya, blant dem tidligere konsernsjef Thorleif Enger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KORRUPSJONSSIKTET: Tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder følges ut til en ventende bil i Ibsen parkeringshus etter avhør hos Økokrim. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET
KORRUPSJONSSIKTET: Tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder følges ut til en ventende bil i Ibsen parkeringshus etter avhør hos Økokrim. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET Vis mer

Dommen er anket, og ikke rettskraftig.

Dommen, som falt 7.juli i år viser hvor lista nå ligger for å bli korrupsjonsdømt i Norge. Man går ikke fri, selv om man ikke har noen aktiv rolle i utarbeidelsen av korrupte avtaler:

«Allerede en unnlatelse fra den overordnedes side av å gripe inn kan av den underordnede oppfattes som et samtykke, og er den overordnede klar over dette, må det betraktes som en psykisk medvirkning.», heter det i dommen.

«Retten finner bevist at Enger i forbindelse med avtaleinngåelsen med Ghanem jr. har gitt uttrykk for overfor Wallace at han ikke hadde noe imot at avtalen ble inngått. Om dette ble gjort uttrykkelig eller stilltiende er ikke avgjørende. Det er uansett snakk om psykisk medvirkning som er tilstrekkelig til at Enger kan straffes for medvirkning til korrupsjon. Enger var Wallaces overordnede og Enger hadde en plikt til å hindre at det ble begått korrupsjon på Yaras vegne. Enger kan ikke komme fri for straffansvar for medvirkning ved bevisst å unngå å få kunnskap om detaljene i arrangementet.»

«Enger grep ikke inn, men forholdt seg passiv og ga i tillegg uttrykk for at han ikke ville vite noe, jfr. Wallaces utsagn om at "Enger did not ask the question and I did not answer". Dette kan bare forstås på en måte: Enger godkjente at Wallace gjorde det som måtte gjøres for å få til en avtale med NOC, han ville bare ikke vite om det.»

Etter at Yara-dommen falt i sommer, sa lektor Birthe Eriksen ved Norges Handelshøgskole til Dagens Næringsliv at dommen var en dreining mot at at posisjon i forhold til informasjonsstrømmer har større betydning i vurderingen av straffeansvar enn tidligere.

Amerikanske forhold - Det er veldig oppmerksomhet på hvordan de har vært i posisjon til både det å motta informasjon og mulighet til å stoppe de straffbare forholdene. Dette er veldig interessant og i samsvar med internasjonal rettsutvikling når det gjelder hvilke forventninger man kan ha til toppledere. Det er ikke mange dommer vi har på dette, men dette er noe vi ser i internasjonal sammenheng, for eksempel i amerikansk rett. USA er førende på rettsutviklingen når det gjelder korrupsjon. Der er ansvaret for korrupsjon og ikke minst korrupsjonsforebygging tydelig knyttet til bestemte roller og posisjoner, sa Eriksen til DN.

Også professor ved institutt for privatrett, ved universitetet i Oslo, Beate Sjåfjell, mener Yara-dommen legger lista på et nytt sted.

- Yara-dommen er, selv om den ikke er rettskraftig, et nytt og viktig steg i norsk rettshistorie, sier Sjåfjell, til Dagbladet.

- Man tar et viktig grep ved å plassere ansvaret der det selskapsrettslig hører hjemme. Selskapsrettslig har styret og ledelsen alltid et overordnet ansvar. Det Yara-dommen gjør er å plassere ansvaret som allerede ligger der selskapsrettslig også strafferettslig, sier Sjåfjell.

Aktiv passivitet I dommen mot Yara slår retten fast at ledelsen også har en plikt til å foreta nærmere undersøkelser om hva som foregår når et selskap gjør inntog i korrupte markeder.

«Enger var (...) konsernsjef. Det var hans ansvar å foreta nærmere undersøkelser. Han visste hvilke utfordringer som selskapet møtte i korrupsjonsutsatte land», heter det i Yara-dommen.

«Den eneste sannsynlige forklaringen som retten kan finne på at Enger ikke undersøkte, var at han allerede visste hva dette var. Alternativt at han bevisst ikke ønsket å vite detaljer om et forhold han forstod ikke var forenlig med selskapets etiske retningslinjer og norsk og internasjonal lovgivning.»

«Ren passivitet er normalt ikke nok for medvirkeransvar. Johs. Andenæs nevner i Alminnelig strafferett s. 329 at selv om en person har en spesiell plikt til å hindre den straffbare handlingen, vil en ren passivitet som regel ikke kunne straffes som medvirkning.»

600 MILLIONER: Dette dokumentet, fra den nederlandske påtalemyndigheten, viser utbetalingenr på 92,5 millioner dollar - 600 millioner kroner - som har gått fra Vimpelcom til Takilant. Lunner er siktet for betalingen på 30 millioner dollar i 2011.
600 MILLIONER: Dette dokumentet, fra den nederlandske påtalemyndigheten, viser utbetalingenr på 92,5 millioner dollar - 600 millioner kroner - som har gått fra Vimpelcom til Takilant. Lunner er siktet for betalingen på 30 millioner dollar i 2011. Vis mer

«Men for den person som har en slik særlig plikt til å gripe inn, kan det ikke kreves en positiv tilskyndelse som vilkår for medvirkningsansvar.»

- Godkjente ikke I tillegg til at korrupsjonssiktede Jo Lunder var admnistrerende direktør, satt tre Telenor-topper i Vimpelcom-styret på tidspunktet den siste omstridte utbetalingen fant sted: Ole Bjørn Sjulstad, Kjell Morten Johnsen og Jan Edvard Thygesen.

I tillegg har Telenor-konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Stein Aaser måttet svare for hva de visste om rundt Takilant-utbetalingene overfor norske myndigheter.

Da Baksaas ble kalt inn på teppet til næringsminister Monica Mæland 19. november i fjor, var han klar på at han selv, som styremedlem i Vimpelcom siden 2010, ikke hadde behandlet eller godkjent utbetalinger til Takilant.

- Nei, jeg har ikke behandlet slike utbetalinger, sa Baksaas.

- Har blitt med på turen Etter at søkelyset ble rettet mot Vimpelcoms utbetalinger til Takilant, har Baksaas flere ganger poengtert at Telenor ikke har verken aksjemajoritet eller kontroll over noe flertall i Vimpelcoms generalforsamling.

- Jeg skjønner at han argumenterer med det. En sak mot Telenor ville vært sterkere om de hadde aksje- eller stemmemajoriteten i Vimpelcom. Men de hadde over 30 prosent av aksjene og 43 prosent av stemmene i generalforsamlingen, og det var flere Telenor-ledere i Vimpelcom-styret i denne perioden, sier professor Sjåfjell.

- Men ideen om at aksjonærer ikke kan få ansvar er i realiteten forlatt. Jeg tviler ikke på at Baksaas har rett i at de ikke har fått så mye kontroll som de ønsket, men enten de fikk hånda på roret helt eller delvis har de blitt med på denne turen. Når man så ser at dette får vi ikke gjort på en lovlydig måte, må de protestere eller trekke seg ut. De kan ikke bare sitte stille og erklære at man har nulltoleranse for korrupsjon, sier Sjåfjell.

STORFUGL: I sommer fikk hun fire Yara-topper dømt for korrupsjon. Nå leder førstestatsadvokat Marianne Djupesland nok en stor etterforskning. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
STORFUGL: I sommer fikk hun fire Yara-topper dømt for korrupsjon. Nå leder førstestatsadvokat Marianne Djupesland nok en stor etterforskning. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet Vis mer

- I januar sa Baksaas at det ikke var styrets jobb å kontrollere Vimpelcom-satsingen, men det var det faktisk. Det stiller helt ekstraordinære krav til oppfølging når man går inn i et land som Usbekistan, sier Sjåfjell.

DYRE KJOLER: I fjor høst ble det kjent at Vimpelcom er under internasjonal etterforskning for overføringer på 700 millioner kroner til et postkasseselskap i Gibraltar som eies av venninnen til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova - her på Christian Diors Haute-Couture show under Paris Fashion Week i 2013.
DYRE KJOLER: I fjor høst ble det kjent at Vimpelcom er under internasjonal etterforskning for overføringer på 700 millioner kroner til et postkasseselskap i Gibraltar som eies av venninnen til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova - her på Christian Diors Haute-Couture show under Paris Fashion Week i 2013. Vis mer