Dommer dømt for taushetsbrudd

For første gang er en dommer dømt for å ha begått lovbrudd i jobben. Dommer Finn Barkenæs i Kristiansand byrett er dømt for brudd på loven om taushetsplikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo byrett idømte Barkenæs (63) en bot på 10.000 kroner, subsidiært 10 dagers fengsel. I tillegg må han betale 5.000 kroner i saksomkostninger. Barkenæs er dømt for å ha innhentet opplysninger om en person som søkte jobb ved byretten i Kristiansand.

Det er første gang her i landet at den øverste administrative leder av en domstol dømmes for en handling han har foretatt i utøvelsen av sitt embete.

I dommen legges det avgjørende vekt på at Barkenæs unnlot å sette seg inn i et regelverk som han visste eksisterte, og som ved en rask gjennomlesning ville ha klarlagt hvordan han skulle gå fram på korrekt måte.

Oslo byrett konstaterer at Barkenæs har en nærmest enestående administrativ erfaring, i tillegg til solide juridiske kunnskaper.

- Hadde han lest loven og/eller forskriften, ville han forstått at det ville være ytterst tvilsomt om han ville få den politiattesten han ønsket, heter det i domspremissene.

Ble mistenksom

Byretten i Kristiansand utlyste i fjor en stilling som førstekonsulent. Blant de 35 søkerne var en jurist fra Oslo, som sammen med to andre ble plukket ut av justitiarius Barkenæs til intervju.

Under intervjuet fattet Barkenæs mistanke om at mannen var tidligere straffet. Han tok kontakt med domstolavdelingen i Justisdepartementet, til tross for at det verken i loven eller i utlysningen fantes noe krav om vandelsattest knyttet til denne stillingen. I departementet fikk han bekreftet at søkeren var dømt for flere forhold, blant annet for grovt tyveri.

Barkenæs hadde ikke fått arbeissøkerens samtykke til å granske ham, og opplysningene fra strafferegisteret var taushetsbelagt. Likevel brakte han resultatet av undersøkelsen videre til tilsettingsrådet ved Kristiansand byrett og til to av de tillitsvalgte, noe han etter loven ikke hadde adgang til.

Utgangen på ansettelsessaken ble at Oslo-mannen ikke fikk den stillingen han hadde søkt.

Motstridende syn

De ulike instansene innenfor politi- og påtalemyndighet har hatt sprikende oppfatninger om Barkenæs' handlemåte. Oslo-politiet som etterforsket saken, innstilte på at det skulle reises tiltale. Statsadvokat Lars Frønsdal i Oslo kom imidlertid til motsatt konklusjon, og gikk inn for å henlegge saken som «intet straffbart forhold».

Neste instans var Riksadvokaten, som besluttet å reagere med påtaleunnlatelse. Dette er lovens mildeste straffereaksjon. Riksadvokaten fant ingen grunn til å tvile på at justitiarius Barkenæs handlet i god tro da han ga opplysningene fra strefferegisteret videre til tilsettingsrådet. Men manglende kjennskap til lovverket - såkalt «rettsvillfarelse» - gir normalt ikke grunnlag for frifinnelse etter norsk strafferett.

Kongen i statsråd, som er rikets øverste påtalemyndighet, opprettholdt Riksadvokatens avgjørelse. Barkenæs mente imidlertid at det han hadde gjort ikke var straffbart, og begjærte seg satt under tiltale for å få saken prøvd for retten.

Streng bedømmelse

Oslo byrett ser betydelig mer alvorlig på Barkenæs' handling enn påtalemyndigheten. I premissene tar den avstand fra førstestatsadvokat Lasse Qvigstads karakteristikk av saken under rettsforhandlingene som en «teknisk overtredelse» av straffeloven.

Retten viser til at mange ledere av offentlige instanser og private virksomheter utvilsomt ønsker å få adgang til søkeres strafferegister.

- Lovgiver har imidlertid på dette området - som på mange andre av livets områder - foretatt en avveining av mange kryssende hensyn, og konkludert som man har i loven og forskriften. Dette var tiltalte som embetsleder bundet av, og dette er Oslo byrett bundet av i denne saken, heter det i premissene for dommen.

(NTB)