Rettssikkerhet

- Dommere er forutinntatte

En av Norges mest erfarne advokater, Morten Kjensli, tar et oppgjør med det han mener er selvgode dommere, og en Gjenopptakelseskommisjon han slår fast ikke fungerer.

BEKYMRET: - Min opplevelse at det i dag skjer det flere justismord i Norge, enn tidligere, sier advokat Morten Kjensli. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

BEKYMRET: - Min opplevelse at det i dag skjer det flere justismord i Norge, enn tidligere, sier advokat Morten Kjensli. Foto: Carina Johansen / Dagbladet

Vis mer
Publisert

- Det opprører meg at norske dommere må være den eneste yrkesgruppa som ikke gjør feil i jobben sin. Vis meg den dommeren som vil innrømme at han eller hun har dømt en person uriktig til en lengre fengselsstraff.

- Jeg har aldri møtt en dommer som innrømmer feil. Heller ikke dommere som har fått omgjort dommen vedkommende har avsagt, av en høyere rett innrømmer feil, sier Morten Kjensli i Advokatfirmaet Rogstad.

Han er en av nestorene i norsk strafferett. Nå er Kjensli bekymret for rettssikkerhet. En rettssikkerhet han mener har blitt dårligere.

«Rettsvesenet feiler»

- Jeg er glad jeg aldri har blitt tiltalt for noe jeg ikke har gjort. Min opplevelse etter å ha jobbet som advokat siden 1976, er at rettsvesenet i stor grad feiler, sier Kjensli til Dagbladet.

Han har merket en endret holdning i strafferetten. Hvor det tidligere var ment å være plass til virkelig tvil.

- Jeg savner to persontyper i strafferetten; lensmannen som innga tillit og trygghet, og sorenskriveren som utviste det solide dommerskjønnet. En sorenskriver som fulgte med på hver kroppsdel, og ikke tittet ned i PC-en, som dagens dommere gjør under rettsforhandlingene, sier Kjensli.

Overfor Dagbladet utdyper Kjensli sin uro:

- Min følelse er at dagens dommere ikke får med seg det som skjer. De observerer ikke vitner og parter, men er bare interessert i hva som blir sagt. Det er et inntrykk som har festet seg, og som virkelig bekymrer meg, sier Kjensli.

«Forutinntatte dommere»

Han opplever også at det avsies domfellelser, til tross for at bevisene, etter hans mening, ikke har vært gode nok.

- Hvorfor det har blitt slik, vet jeg ikke. Jeg har snakket med mange kolleger, som har samme oppfatning. Det er vanskelig å bevise slik kritikk, og det er enda vanskeligere å ta det opp med dommeren. Min og mine kollegers frykt, er at en kritikk mot en dommer kan gå ut over klientene. Vi møter dommerne igjen, og da kan kritikken gå ut over klienten.

DOMMERE: Advokat Morten Kjensli mener mange dommere er forutinntatte. Foto: Gorm Kallestad / NTB
DOMMERE: Advokat Morten Kjensli mener mange dommere er forutinntatte. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Kjenslis opplevelse er at mange dommere er forutinntatte.

- Av hensyn til klientene, verken kan eller vil jeg ikke komme med konkrete eksempler. I dagens strafferett er dommerne altfor klare til å akseptere påtalemyndighetens argumentasjon, uten å ha den nødvendige kritiske holdning til argumenter og bevisene som legges fram.

«Et svekket rettsvesen»

Kjensli mener også at rettsvesenet har blitt svekket, etter at lovgiver forandret spillereglene, slik at en tiltalt ikke lenger har krav på å få prøvet sin sak for to rettsinstanser.

For noen år siden ble juryordning fjernet, begrunnelsen var at det ville bli riktigere avgjørelser.

- Virkeligheten var at myndighetene mislikte en rekke frifinnelser som juryene kom med, derfor ble juryordningen fjernet, sier Kjensli.

SKUFFET: Eirik Jensen er skuffet over fagdommernes avgjørelse, og mener at lagmannsretten spytter på juryen. Video: Nicolai Delebekk Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Den erfarne advokaten er også oppgitt over at dommere aksepterer løgn og åpenbart uriktige forklaringer.

- Jeg har flere ganger opplevd at politi bevisst har avgitt uriktige forklaringer i retten. Vi opplever også at sivile vitner åpenbart lyver, når de vitner i retten. Fortsatt har jeg til gode å oppleve at et vitne som har avgitt en falsk forklaring blir anmeldt av en dommer. Det skjønner jeg ikke noe av:

- I min verden finnes ikke en større forsømmelse, enn å vitne uriktig i retten, sier Morten Kjensli.

- Hva med vitner som ikke vil svare på spørsmålene?

- Det får heller ingen konsekvenser, selv om det er vitneplikt. Noe som igjen kan føre til uriktige dommer, sier Morten Kjensli og konkluderer:

- Min konklusjon er at det i dag skjer langt flere justismord i Norge, enn tidligere.

Svarer på kritikken

Dagbladet har forelagt kritikken Kjensli retter mot dommerstanden, for Ina Strømstad som er medlem i dommernes mediegruppe.

Strømstad svarer slik på kritikken:

«Vi er alltid opptatt av å gjøre ting bedre. Derfor er setter vi pris på at Morten Kjensli deler sine synspunkter. At vi ses i kortene av offentligheten og en årvåken presse, er viktige bidrag til dette. Han kritiserer dommere for ikke å innrømme feil. Jeg kan forstå at dette kan oppfattes som at dommere er arrogante. Men systemet er ikke slik at feil rettes ved at dommeren innrømmer dem. I stedet kan partene anke avgjørelsen til en høyere rettsinstans, dersom de mener at dommeren har tatt feil».

DET VERSTE: - De siste årenes avdekking av justismord har gjort stort inntrykk på oss. Det er det verste man som dommer kan oppleve, sier dommer Ina Strømstad i dommernes mediegruppe. Foto: Lise Åserud / NTB
DET VERSTE: - De siste årenes avdekking av justismord har gjort stort inntrykk på oss. Det er det verste man som dommer kan oppleve, sier dommer Ina Strømstad i dommernes mediegruppe. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Hun tror alle dommere, i likhet med henne selv, leser ankedomstolens avgjørelse nøye og lærer av den.

«Jeg nevner også at vi har et tilsynsråd for dommere der partene kan klage på dommeratferd. En klage dit er noe vi ser alvorlig på og forsøker å lære av eventuell kritikk fra tilsynsrådet. Så kan vi selvfølgelig ikke garantere at det aldri skjer feil. De siste årenes avdekking av justismord har gjort stort inntrykk på oss. Det er det verste man som dommer kan oppleve. Derfor jobber vi hele tiden for å unngå det», skriver hun.

Hun påpeker at Kjensli kritiserer dommerere for å bruke tid i retten på å notere ned det som blir sagt, fremfor å observere vitnene.

Advokat og leder for forsvarergruppa i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, tror Viggo Kristiansen kan vente seg en stor erstatningssum om han skulle bli frifunnet for drapene i Baneheia, mai 2000. Reporter/video: Bjørge Dahle Johansen / Dagbladet TV Vis mer

«Jeg oppfatter at han opplever at skjermene i retten skaper distanse til partner og vitner. Det kan jeg forstå. Samtidig er det viktig å få med seg det som blir sagt i retten – ofte kan en liten detalj være viktig. Mange av oss liker å notere for å være sikker på at vi ikke går glipp av viktig informasjon. Derfor ser vi frem til den dagen vi får lyd og bildeopptak i retten, som sikrer at informasjonen også er tilgjengelig når vi er ferdig i retten og skal skrive avgjørelsen».

Strømstad nevner også at dommere har hatt mye skolering på vitnepsykologi de siste årene.

«Jeg håper derfor ikke at Kjensli tror at vi henger igjen i vranglæren om at løgn avsløres ved å se på vitnene. Vi er naturligvis glade for at tilliten til norske domstoler er høy. Det vet vi at vi må jobbe for hver dag og ikke kan ta for gitt».

Gjenopptakelseskommisjonen

Men kritikken fra Kjensli stopper ikke der. Han er heller ikke direkte imponert over Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

- Lovgiver opprettet gjenopptakelseskommisjonen som en egen institusjon, som skulle kontrollere domstolene i konkrete saker. Kommisjonen har en rekke ganger vist at den ikke fungerer etter lovgivers intensjoner.

- Har du konkrete eksempler?

- Det finnes dessverre mange eksempler. For å ta et av de mest kjente – Baneheia-saken. Viggo Kristiansen ble uskyldig dømt, og sonet 21 år i fengsel for drap han ikke hadde begått. Gjentatte ganger fikk han avslag på å få gjenåpnet saken sin. Til slutt fikk han med et nødskrik – med tre mot to stemmer i gjenopptakelseskommisjonen – medhold. Kristiansen nådde ikke fram på grunn av systemet, men på grunn av gratisarbeid fra engasjerte advokater.

JUSTISMORD: Viggo Kristiansen satt uskyldig fengslet i 21 år. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet
JUSTISMORD: Viggo Kristiansen satt uskyldig fengslet i 21 år. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Andre eksempler er Birgitte Tengs-saken, og nå Orderud-saken hvor Per Orderud fortsatt kjemper for å få saken sin gjenåpnet, sier Kjensli.

Politiprovokasjon

Høyesterett behandler nå flydroppsaken fra 1994, hvor 12 menn til sammen ble dømt til over 90 års fengsel. En avgjørelse er ventet i løpet av et par uker.

- Høyesterett skal ta stilling til en viktig prinsipiell sak, om pålagt taushet i en annen sak, og om opplysningene kan brukes i flydroppsaken. Men Høyesteretts avgjørelse har ikke lenger noen betydning for en gjenåpning av saken.

- Hvorfor?

- Fordi tidligere politileder Øyvind Olsen i et intervju med Dagbladet den 6. november i år, kom med en ny forklaring. Til Dagbladet ga Olsen en forklaring som er i strid med hva han og andre polititjenestemenn forklarte i daværende Eidsivating lagmannsrett i 1994.

I intervjuet med Dagbladet beskrev Olsen aksjonen som nødrett, og at årsaken til at norsk politi samarbeidet med politiet i Nederland i flydroppsaken, var for å forhindre at noen ble drept.

- Fra mitt ståsted er ikke «flydropp-saken» en provokasjon. Det var og er en uvanlig sak, hvor vi – politiet – måtte tenke og jobbe utradisjonelt. Provokasjon er å lede noen inn i en straffbar handling de ellers ikke ville ha gjort. Denne saken dreide seg om å forhindre at noen ble drept. Det er ingen provokasjon, fordi «Nordlandsligaen» ville smugle amfetamin uansett, sa Olsen til Dagbladet.

- Olsens forklaring om at flydroppsaken er i strid med hva påtalemyndigheten hevdet i retten den gang, sier Kjensli.

Han viser også til at avdøde statsadvokat Lars Frønsdal, flere ganger i retten gjentok at norsk politi på ingen måte var involvert i noen politiaksjon i Nederland, i forbindelse med flydroppsaken.

- Uttalelsen og bekreftelsen fra Øyvind Olsen, er første gang vi offentlig har fått en bekreftelse på at det skjedde en ulovlig politiprovokasjon i flydroppsaken. Flydroppsaken hadde ingenting med nødrett å gjøre. Det var ikke noe annet enn en ulovlig politiprovokasjon, sier Kjensli.

BEKLAGER: Riksadvokat Jørn Maurud beklager på det sterkeste til Viggo Kristiansen. Beklagelsen kommer etter at det ble klart at riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen for drapene i Baneheia i 2000. Video: NTB Vis mer

Straffbart

- Olsens bekreftelse i Dagbladet gjør at gjenopptakelseskommisjonen – uavhengig av Høyesteretts avgjørelse – vanskelig kan komme til en annen konklusjon at flydroppsaken må gjenåpnes, sier Kjensli.

- Hvorfor?

- Fordi tjenestemenn i politiet i flydroppsaken gjorde seg skyldig i straffbare forhold. Vi har nå fått bekreftelsen på at det var en politiaksjon hvor norsk politi hadde en betydelig rolle.

- Har andre bekreftet at norsk politiet deltok i politiaksjonen i Nederland?

- Flere andre tjenestemenn har bekreftet det overfor meg. En av tjenestemennene som var helt sentral i den norske politiaksjonen i Nederland, har bekreftet dette. Vi har bedt gjenopptakelseskommisjonen om å avhøre ham og andre, noe kommisjonen ikke har gjort.

FUNGERER IKKE: Advokat Morten Kjensli mener Gjenopptakelseskommisjonen ikke fungerer. Foto: Terje Bendiksby / NTB
FUNGERER IKKE: Advokat Morten Kjensli mener Gjenopptakelseskommisjonen ikke fungerer. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

- Dessverre har den norske politibetjentene som var til stede under politiaksjonen avgått med døden i ventetiden. Han var både i Breda, hvor 10 kilo amfetamin ble kjøpt, og i Groningen da småflyet med narkotikaen lettet og satt kurs mot Sørlandet, sier advokaten.

- Jeg er bekymret for rettssikkerheten i Norge, fastslår advokat Morten Kjensli.

- Ble ikke spurt

Dagbladet har forelagt Kjenslis kritikk mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

- Vi merker oss kritikken, og ønsker å formidle at vi jobber kontinuerlig for å bli enda bedre. For øvrig har gjenopptakelseskommisjonen aldri behandlet saken som gjelder Birgitte Tengs, den har kun vært behandlet i rettssystemet, sier kommisjonens leder Kamilla Silseth.

- Når det gjelder den såkalte flydroppsaken så har kommisjonen merket oss intervjuet med Øyvind Olsen i Dagbladet. Kommisjonen gjør en total vurdering av saken, og imøteser i den forbindelse også avgjørelsen fra Høyesterett som forventes å foreligge innen kort tid, sier Silseth.

IKKE SPURT: - I retten sa jeg ingenting om nødrett, fordi jeg bare ble spurt om avhørene av de siktede i flydroppsaken, sier Øyvind Olsen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
IKKE SPURT: - I retten sa jeg ingenting om nødrett, fordi jeg bare ble spurt om avhørene av de siktede i flydroppsaken, sier Øyvind Olsen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer

Tidligere politileder Øyvind Olsen har følgende kommentar til advokat Morten Kjensli:

- Det er korrekt at jeg vitnet i lagmannsretten i 1994, men jeg ble ikke spurt om annet enn min rolle. Jeg avhørte flere av de som var pågrepet. Ingen av advokatene spurte meg om bakgrunn for politiaksjonen. Jeg ble ikke spurt om nødrett, og sa derfor intet om det, sier Olsen.

- For øvrig minner jeg om at de siktede tilsto sine roller i flydroppsaken, avslutter Olsen.