REAGERER: Advokat Fridtjof Feydt mener dommerne bør på menneskerettighetskurs. Arkivfoto: FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/DAGBLADET
REAGERER: Advokat Fridtjof Feydt mener dommerne bør på menneskerettighetskurs. Arkivfoto: FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/DAGBLADETVis mer

- Dommerne bør på menneskerettighetskurs

Advokater mener domstolene diskriminerer østeuropeere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Er det likhet for loven i Norge?

Spiller det noen rolle om den som tiltales i en rettssak i Norge er mann, kvinne, norsk, litauisk eller svensk?

En lang rekke dommer Dagbladet har gått gjennom viser at det i hvert fall ikke lønner seg å være rumensk, litauisk eller polsk hvis du står på tiltalebenken i en norsk rettssal. Flere profilerte advokater mener rettsvesenet regelrett diskriminerer østeuropeiske statsborgere.

Advokat Brynjulf Risnes har klaget Stavanger Tingrett til Den Europeiske Menneskerettighets-domstol (EMD), fordi han mener retten har gitt to av hans klienter strengere straff fordi de er østeuropeere.

- Send dommerne på kurs
Liknende vurderinger er å finne i en lang rekke dommer fra flere av landets tingretter.

Advokat Fridtjof Feydt, som har hatt flere saker med blant annet rumenske klienter, reagerer på praksisen.

- Dette viser en rettsulikhet mellom østeuropeere og nordmenn, og det mener jeg er i strid med menneskerettighets-konvensjonen (EMK). En kan ikke behandle like saker med folk fra forskjellige land ulikt, selv om meningen måtte være god, sier Feydt.

- Men har ikke domstolene et poeng i at tilreisende kriminelle fra Øst-Europa er et stort problem som må tas tak i?

- En østeuropeisk klient av meg sa at Norge i framtida vil få et større og større problem, fordi det er så mye penger her. Så lever det folk nesten på sultegrensen i enkelte land i Øst-Europa. Da blir det et Soria Moria å komme til Norge. Det en burde gjøre, var å gå offensivt ut og bidra til å utjevne forskjellene mellom verdens rikeste land og land i Øst-Europa, sier Feydt og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tingrettene plikter å følge EMK. Og da skal like saker behandles likt, uansett om tiltalte er svart eller hvit, nordmann eller rumener. En bør sende dommerne på menneskerettighetskurs, sier Feydt.

Dagbladet har gått gjennom en rekke dommer. I en av dem ble to rumenske menn i 20-åra dømt til 40 dagers ubetinget fengsel i Oslo tingrett 11. november 2008. I dommen mot de to er det en formulering som er ser ut til å være svært typisk i denne type saker: «Retten bemerker i skjerpende retning at det må reageres strengt på vinningskriminalitet begått av utlendinger som kommer til Norge i den hensikt å begå denne type kriminalitet».

Dommeren viser til en annen dom fra samme domstol, avsagt fem dager tidligere. I den heter det: «Særlig av allmennpreventive grunner er det viktig å gi et klart signal til andre - som kan tenkes å komme til Norge i tilsvarende hensikt — at det må påregnes en lengre ubetinget fengselsstraff. Det er viktig å få raske domfellelse og reaksjoner som viser at slike forhold ikke aksepteres».

Stjal kaffemaskin og gensere

I flere av dommene Dagbladet har gått gjennom er de tiltalte tidligere straffedømt, tilsynelatende godt organisert og det er bevist at de startet med kriminelle handlinger kort tid etter at de kom til Norge.

Men det er også noen saker som skiller seg vesentlig ut, der personer som aldri tidligere er blitt straffedømt får skjerpet straff fordi «vinningskriminalitet begått av utenlandske tilreisende er blitt et økende problem særlig i Oslo, og allmennpreventive hensyn veier tungt», som det heter i dommen mot to polske menn i 20- og 30-åra fra november i fjor som ble dømt til 21 og 25 dagers fengsel for å ha stjålet en kaffemaskin og tre pumagensere fra Smart Club.

- Dette tyder på forskjellsbehandling og at østeuropeere i realiteten får strengere straffer. Domstolene kan ikke behandle like saker ulikt, sier advokat Brynjulf Risnes, som mener Norge må takle problemet med omreisende kriminelle på en annen måte.

- Det er for eksempel åpenbart at politiet bør få mer ressurser, sier Risnes.

Han mener også at regelrette bander uansett kan straffes hardt, uten at det skjer fordi de er fra Øst-Europa.

- I flere av sakene bemerkes det at tyveriene er profesjonelt utført. Da burde påtalemyndighetene og domstolene vektlegge det, og ikke hvor personene kommer fra. Det er like ille om det er en gruppe fra Finnmark eller Skåne som reiser rundt og stjeler som at det er litauere, sier Risnes.

I flere av dommene vises det til at personene tilsynelatende kommer til Norge kun for å begå vinningskriminalitet.

- Det er vanskelig å si hvorfor en person har kommet til et land. For eksempel er det i flere av dommene er det personer som har kommet til Norge for å jobbe, men som også begår kriminalitet, sier Risnes.


Umulig å måle

Hvor mye legger så dommerne på i de enkelte sakene?

Det er i praksis nærmest umulig å måle. Men i noen tilfeller det være forskjellen på et forelegg og fengsel.

4. april i 2008 ble tre rumenske menn i alderen 17 til 20 dømt for å ha stjålet en jakke og klær for omtrent 1500 kroner fra Storosenteret i Oslo. I dommen skriver retten at de to tyveriene normalt bare ville medført et forelegg. Men de tre dømmes til ubetinget fengsel i 28 dager. «Denne type reaksjoner vil også være et klart signal til andre personer som kan tenkes å komme til Norge på tilsvarende måte om hva som vil være domstolens reaksjon», heter det i dommen.

Det er enkelte som stritter i mot. En av dem er tingrettsdommer Per Kaare Nerdrum i Oslo tingrett.

21. mai 2008 ble en polsk mann (32) dømt i Oslo tingrett for et forsøk på grovt tyveri, fire simple tyverier og fire simple bedragerier for til sammen 60 000 kroner. Han var ikke tidligere straffedømt, verken i Norge eller Polen. I dommen skriver Nerdrum at han mener tiltaltes formål med å reise til Norge gjentatte ganger over lengre tid har vært å begå vinningskriminalitet. Men han havner på en annen konklusjon en mange av sine dommerkolleger:

«Etter tingrettens syn skal straffutmålingen for straffbare forhold begått i Norge mot norsk fornærmet bedømmes etter en ensartet straffutmålingspraksis, hvor det ikke legges skjerpende vekt på gjerningsmannens etnisitet eller statsborgerskap alene».

Protesterte
I februar i 2009 ble tre rumenske menn dømt til et halvt års fengsel av tingretten i Bergen. I dommen heter det blant annet: «Saken gjelder planmessig vinningskriminalitet begått av utlendinger som kommer til Norge for å begå vinningskriminalitet. Aktor har anført at straffenivået må tilpasses, slik at Norge ikke tiltrekker seg denne form for kriminalitet».

Forsvarerne i saken protesterte på dette. De viste til den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og argumenterte med at det ville være i strid med konvensjonen å straffe utlendinger strengere for den typen kriminalitet enn nordmenn.

Retten i Bergen avviste dette ved å vise til en dom fra Oslo tingrett fra 2008, der det heter: «Etter tingrettens syn skal straffeutmålingen for straffbare forhold begått i Norge mot norsk fornærmet bedømmes etter en ensartet straffeutmåling, hvor det ikke legges skjerpende vekt på gjerningsmannens etnisitet eller statsborgerskap alene. Som nevnt ovenfor hindrer ikke dette at faktorer som det straffbare forsetts styrke, gruppeorganisering, og (fraværet) av andre individualpreventive hensyn etter omstendighetene kan begrunne ulike og skjerpet straffereaksjon sammenlignet med det ordinære norske straffenivå bygget på lovovertredelsens sider isolert sett».

Med andre ord: Det er åpning for å idømme hardere straffer hvis en mener en østeuropeer har kommet til Norge for å begå kriminalitet.

VILLE GITT FORELEGG: De to rumenerne ble dømt til fengsel, ikke forelegg. Retten fant det bevist at de to hadde dratt til Norge for å tigge og drive kriminalitet. Faksimile
VILLE GITT FORELEGG: De to rumenerne ble dømt til fengsel, ikke forelegg. Retten fant det bevist at de to hadde dratt til Norge for å tigge og drive kriminalitet. Faksimile Vis mer