Dommerne holder igjen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dagbladet brakte lørdag et eksempel på straffenivået i voldtektssaker. Ei 15-årig jente ble lurt inn i en leilighet, voldtatt på groveste måte og ble smittet med kjønnssykdommen klamydia. Mannen som voldtok den unge jenta ble i byretten dømt til to år og fire måneders fengsel. Under ankebehandlingen i lagmannsretten ba aktor om tre år og seks måneders fengsel, men straffen ble bare hevet til to år og seks måneder. Minimumsstraffen for voldtekt er to år.
  • Stortinget har nylig bestemt at straffen for voldtekt skal skjerpes. Og Høyesterett har gitt det samme signal. Men omstendighetene rundt en voldtekt skal være ekstremt brutale før domstolen beveger seg høyt på strafferammen. Dommerne holder igjen på straffenivået, ifølge statsadvokat Bjørn Soknes, som deltok på Voldtektstribunalet 2000 i Oslo lørdag. Vi tror Soknes har rett, og vil for egen regning legge til: Det skyldes nok at dommerstanden er så mannsdominert.
  • En voldtekt er en alvorlig forbrytelse med store konsekvenser for offeret. Det er solid dokumentert at voldtatte kvinner ofte får omfattende seinskader. Selve rettssaken er i seg selv en stor påkjenning, kvinnen gjenopplever overgrepet og føler prosessen ydmykende. Når utfallet da blir at voldtektsmannen dømmes til den nær mildeste straff loven åpner for, oppleves det som om samfunnet svikter dem, forteller kvinner som har vært igjennom en voldtektssak.
  • Det grunn til å stille spørsmål ved om fengselsstraff virker preventivt overfor seksualforbrytere. Men dette er nå en gang en av de pilarer vårt rettssystem bygger på. Når lovgiveren har bestemt at voldtekt skal straffes med relativt lang frihetsberøvelse, og strengere enn dagens rettspraksis, må domstolene rette seg etter dette. Når voldtektsmenn dømmes mildt, oppleves det som en ekstra stein til offerets byrde. Og som at en mannsdominert dommerstand ikke ser på denne forbrytelsen som særlig alvorlig.