Norsk barnevern og menneskerettighetene

Dommernes klare beskjed til Norge

Nok en gang er Norge dømt i en barnevernssak i Strasbourg. I avgjørelsen ligger en tydelig beskjed til norske myndigheter fra dommerne i Menneskerettsdomstolen.

TAR GREP: Høyesterett behandlet i februar tre norske barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer
Publisert

Tirsdag morgen ble Norge dømt for menneskerettsbrudd i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en betent barnevernssak.

Klageren i saken er ei norsk mor i 40-åra fra Askøy kommune.

Hun mistet omsorgen for datteren kort tid etter fødselen i 2011, og jenta ble seinere adoptert bort til fosterforeldrene.

I den enstemmige dommen, avsagt av sju dommere i kammer, er ikke EMD nådige i sin kritikk av prosessen som ledet fram til adopsjonen.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Gråt av glede

- Min klient gråt av glede da hun fikk høre resultatet. Hun føler at hun endelig er blitt hørt, sier barnemoras advokat, Rikke Arnesen.

Til nå har det falt ti barnevernsdommer mot Norge i Strasbourg. Norge er dømt i åtte av dem.

Den nye dommen kaster egentlig bare lys over ett eneste nytt tema.

EMD slår fast at biologiske foreldre har en prøvingsrett, som i seg selv er beskyttet av menneskerettskonvensjonen.

- Domstolen sier at foreldre skal kunne utøve sine rettigheter, og prøve vedtak om for eksempel omsorgsovertakelse eller samværsfastsettelse i fylkesnemnd eller rett, uten å bli møtt med fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Denne «kampen» skal ikke forstås som at foreldre ikke ser sine barns behov og brukes som argument for å legitimere strengere tvangstiltak, forklarer Arnesen.

Video: Dagbladet TV Vis mer

Kritisert

Utover dette er det kjente ting EMD vektlegger når domstolen finner at Norge, også i denne tvangsadopsjonssaken, har krenket artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som omhandler retten til familieliv.

I denne dommen, som i tidligere barnevernsdommer mot Norge, blir Norge kritisert for svært få samvær fra tidlig i prosessen, for ikke å ta tilstrekkelig inn over seg at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og at staten har en positiv plikt til å jobbe for familiegjenforening.

Nettopp fordi mye allerede er sagt om problematisk norsk barnevernspraksis gjennom dommer som allerede er falt i Strasbourg, har domstolen signalisert at mange av de rundt 30 gjenværende norske barnevernssakene vil bli avgjort i forenklet prosedyre, i komité med bare tre dommere.

- Så hvorfor har EMD satt kammer med sju dommere i denne saken, som tematisk inneholder svært lite nytt?

- Det er egentlig tre grunner til det, sier EMD-dommer Arnfinn Bårdsen og fortsetter:

NORSK DOMMER: Nordmannen Arnfinn Bårdsen har permisjon fra Norges høyesterett for å være dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Foto: EMD
NORSK DOMMER: Nordmannen Arnfinn Bårdsen har permisjon fra Norges høyesterett for å være dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Foto: EMD Vis mer

- For det første har Norges høyesterett brukt betydelige ressurser på å behandle barnevernssaker i storkammer i kjølvannet av flere barnevernsdommer i EMD. Det er naturlig at vi responderer på det, og da ikke på komiténivå. Vi benytter anledningen til å konsolidere vår praksis i lys av storkammerbehandlingen i Norge, sier Bårdsen.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Mest interessante

For det andre peker den norske Strasbourg-dommeren på at tirsdagens dom mot Norge er den første som behandles av den nye seksjonen Norge nå tilhører i EMD - seksjon 5.

- Dommerne i seksjonen blir således introdusert for og kjent med dette sakskomplekset, og på den måten vil denne dommen danne et grunnlag for det videre arbeidet i seksjonen med norske barnevernssaker, forklarer Bårdsen.

Den tredje årsaken til at EMD valgte å sette kammer med sju dommere, er kanskje den mest interessante.

Dommerne har nemlig en klar beskjed de vil formidle til norske myndigheter.

Dette henger sammen med at Norge anket de to barnevernssakene Norge ble dømt i 10. mars i år til EMDs storkammer, tvangsadopsjonssaken til Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal og omsorgsovertakelsessaken til en svensk borger hvis barn er omsorgsplassert i Norge.

I sine ankeskriv beskyldte staten EMD for å ha forlatt sine egne prinsipper i de to dommene.

Gir klart svar

Et utvalg i Strasbourg avviste i høst Norges anmodning om storkammerbehandling, og EMD har nå sett en mulighet for å gi Norge et klart svar på dette - nemlig at domstolen mener, og vil tydeliggjøre overfor Norge, at de to barnevernsdommene mot Norge i mars også bygget på det domstolen anser å være etablert rettspraksis.

- Etter mitt syn var det ikke noe overraskende i disse to fellende dommene mot Norge i mars. Når vi viser til avsnitt fra disse dommene i den nye dommen, er det for å bekrefte at EMD ser på dette som etablert praksis, sier Arnfinn Bårdsen.

Barne- og familiedepartementet opplyser Dagbladet om at de ikke har kommentarer til denne saken.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer