Domstol i dølgsmål

Barneombud Trond Waage er sterkt kritisk til måten barn behandles på i norsk forvaltning og rettsvesen, og har i et brev til Barne- og familiedepartementet bedt om full gjennomgang og oppgradering av barns rettigheter. Da bør ett av tiltakene være å gi offentligheten innsyn i hvordan barnevernloven praktiseres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke på noe felt griper samfunnet så dypt inn i menneskers privatliv som når barn flyttes ut av hjemmet. Gjennom mediene får vi av og til kjennskap til foreldres fortvilelse når de blir fratatt et barn. Barnas situasjon vet vi mindre om. For når slike saker blir offentlig kjent, er det som regel de voksne som taler på barnets vegne, eller vi aner en voksen part bak barnets stemme. Ikke minst derfor er tilliten til barnevernet så lav i befolkningen. Vi får aldri vite grunnen til at barn fjernes fra sine foreldre.

<'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> <'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> Når barnevernet mot foreldrenes ønske vil plassere et barn i fosterhjem eller institusjon, eller på annen måte gripe inn i familien, avgjøres tvisten i fylkesnemnda for sosiale saker. I en domstolsliknende prosess blir barnevernets og foreldrenes argumenter prøvd mot barnevernlovens bestemmelser. Advokater taler henholdsvis barnevernets og foreldrenes sak. Barnet kan ha en egen talsperson, men får det sjelden. Sakkyndige «vitner» uttaler seg, før fylkesnemnda feller sin «dom».

<'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> <'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> Hvert år behandler fylkesnemndene mer enn tusen barnevernssaker. Møtene går for lukkete dører, og kjennelsene er hemmelige. Ingen andre enn det lokale barnevernet og det aktuelle barnets foreldre får innblikk i fylkesnemndas forhandlinger, begrunnelser og avgjørelser. Vi andre får ikke vite hvor samfunnet legger lista for hva som er en god nok barndom, for når lovens kriterium for å fjerne barn fra foreldrene er nådd, eller hvordan barnas rettigheter blir ivaretatt i systemet. Vi vet heller ikke om fylkesnemndenes praksis er ensartet, eller om det stilles større krav til foreldrene i Akershus enn i Hordaland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

<'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> <'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> Systemets lukkethet strider mot prinsippet om offentlig innsyn som en garanti for rettssikkerheten. For i realiteten er det rettspraksis som utøves og en rettstilstand som utformes når fylkesnemndene treffer sine avgjørelser. Barnevernlovens ene kriterium for omsorgsovertakelse, «alvorlige mangler ved den daglige omsorg og den personlige kontakt og trygghet», åpner for et vidt skjønn. Tolkningen vil være påvirket av ideologi og av faglige trender. Når fylkesnemndenes avgjørelser av og til ankes inn i det ordinære rettsapparatet, går sakene også her for lukkete dører.

<'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> <'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> Det kan da ikke være riktig at samfunnets minimumsnorm for barndommen formes og forvaltes uten at prosessen kommuniseres til andre enn systemets faste aktører - en mindre gruppe jurister, psykologer og barnevernsarbeidere?

<'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> <'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> Enhver barnevernssak handler om vanskelige liv, om barns nederlag, tap og vonde opplevelser og om voksnes svakheter, svik og skavanker. Derfor trenger de involverte, og ikke minst barna, et vern mot gapestokken. Men er dette grunn god nok til at systemet skal være helt lukket? Det må finnes måter å skape kommunikasjon ut til offentligheten på, som samtidig ivaretar de involvertes personvern.

<'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> <'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> For et par år siden foreslo lederen for fylkesnemnda i Østfold overfor Barne- og familiedepartementet at fylkesnemndenes avgjørelser skulle publiseres i anonymisert form, slik som gjøres med domstolenes avgjørelser. Departementet har ikke fulgt opp forslaget. Under et seminar i Barnevernjuridisk forum nylig foreslo advokat Berit Reiss-Andersen, tidligere statssekretær i Justisdepartementet, at mediene skal få være til stede i fylkesnemndene når partene prosederer sitt syn, i tillit til at mediene tar hensyn til personvernet og til barns spesielle situasjon.

<'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> <'http://www.dagbladet.no/vignetter/bombe.gif'> Jeg kan høre motforestillingene: Vi kan ikke stole på at mediene vil vise tilstrekkelig varsomhet i dekningen av barnevernssaker, og mange foreldre vil uansett oppleve mediene som en belastning. Men samfunnets norm for barndommen må være felleseie. Og barn trenger offentligheten som en vokter av deres rettigheter.