Domstol uten moral

Ikke et menneske, bortsett fra enkelte jurister, forstår hvordan Gulating lagmannsrett kunne dømme fetteren til Birgitte Tengs til å betale 100 000 kroner i erstatning til Birgittes foreldre 17 timer etter at den samme retten hadde frikjent 21-åringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det vil si, vi forstår godt hva som har foregått, selv uten å ha sett lagmann Steinar Trovågs ansiktsuttrykk da juryformann Bjarne Ogne leste opp kjennelsen i Birgitte-saken. Lagmann Trovåg, lagdommer Arvid M. Pedersen og lagdommer Martin Tenold var uenige med juryen. De mente Birgittes fetter var skyldig i drapet på sin kusine, og brukte erstatningskravet til å felle dommen over ham. På bakgrunn av den samme bevisførsel som juryen fant at han ikke var skyldig, og med en analyse av drapshandlingen hentet fra statsadvokatens prosedyre, konkluderte dommerne med at det var klart sannsynlig at 21-åringen hadde begått drapet.

  • De tre dommerne overprøvde kort og godt juryen. På annen måte er det ikke mulig å oppfatte det som skjedde i Stavanger tinghus torsdag formiddag. Det står respekt av adjunkt Bjarne Ogne som samme dag ringte Gulating lagmannsrett og meddelte at han ikke lenger ville være medlem av noen jury. For en slik erstatningsdom undergraver hele juryordningen.
  • De tre lagdommerne kunne ha håndtert saken annerledes, og forhindret at 21-åringen nå kommer tilbake til lokalsamfunnet med et «skyldig»-stempel i pannen. De kunne brukt sitt skjønn i vurderingen av erstatningskravet fra Birgittes foreldre og de beviskrav som da skulle legges til grunn. De kunne ha felt en dom der de anbefalte Karen og Torgeir Tengs å søke Fylkesmannen om erstatning. I stedet sørget de for at Birgitte-saken endte i et rettslig kaos. Når Birgittes fetter søker om erstatning fra staten, som han vil ha krav på etter de nye reglene som nå er foreslått, kan han bruke erstatningspengene fra staten til å betale erstatningen retten har dømt ham til.
  • Det er ikke O.J. Simpson-tilstander som har kommet til Norge, slik enkelte har hevdet om utfallet av Birgitte-saken. Hadde det enda vært så vel. For i O.J. Simpson-saken ble erstatningssøksmålet reist en god stund etter at straffesaken var avsluttet, for en ny domstol, med nye dommere og ny bevisførsel. Og bakteppet for erstatningskravet mot Simpson var at det i amerikansk rett kreves enstemmighet blant juryens tolv medlemmer for å kjenne noen skyldig.
  • Rettstilstanden som gjør utfallet av Birgitte-saken mulig, må våre egne lovgivere og rettsvesenets ledende instanser ta ansvaret for. I kommentarene som så langt er kommet, har ansvarsfraskrivelsen vært påfallende. I et intervju på Dagsrevyen henviste riksadvokat Tor-Aksel Busch til lovgiverne dersom rettstilstanden skal endres. Men hvorfor tar ikke riksadvokaten selv initiativ til å foreslå nye regler? Det har han full anledning til. Lederen i Den norske dommerforening, Erik Elstad, uttalte til Aftenposten at pressen har en informasjonsoppgave i å forklare at det stilles mindre krav til bevis ved en dom om erstatning enn en straffedom. Ja vel. Men hva mener Elstad om at en som er frikjent fra en drapstiltale av samme rett får en dom som begrunnes med at det er sannsynlig at han har begått drapet?
  • Mediene har vært viet stor oppmerksomhet i Birgitte Tengs-saken. Som ventet kommer nå forslag om å legge restriksjoner på vår dekning av straffesaker, for å beskytte juryen. Slike forslag kommer fra tid til annen fra et politi som hyppig bruker mediene i etterforskningsfasen, og fra advokater som hyppig bruker mediene når de tror det gagner deres egne klienter.
  • Offentlighetens innsyn i domstolene er en garanti for rettssikkerheten. Dessuten er det ikke mediedekningen som er Birgitte-sakens problem. Det er omfanget og kompleksiteten i selve kriminalsaken. Det er at Kripos har satt seg i miskreditt. Det er at i erstatningsjussen kolliderer hensynet til offeret med prinsippet om at den som er frikjent skal anses som uskyldig. Og det er at lagrettens tre juridiske dommere har utvist dårlig moralsk skjønn. Det er nok å ta fatt i.