Domstolene svikter unge kriminelle

Knusende dom fra Riksrevisjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): En rapport om overholdelse av frister innen straffesakskjeden ble oversendt fra Riksrevisjon til Stortinget i dag.

Les hele rapporten her.

Rapporten tar for seg om de ulike leddene i straffesakskjeden blir behandlet innen fastsatte frister. Altså om gjerningspersoner blir fulgt opp slik de skal fra anmeldelse til soning av dom.

Spesielt peker Riksrevisjonen på overholdelse av frister knyttet til lovbrytere under 18 år. Og det er Norges domstoler som får gjennomgå.

Disse fristene kommer dårligst ut:

* Tingretten skal begynne hovedforhandling innen seks uker etter at de mottok tiltalen fra påtalemyndigheten for gjerningspersoner under 18 år.

* Ankesaken i lagmannsretten skal starte innen åtte uker.

Holder ikke fristen

RAPPORTERER: Riksrevisor Jørgen Kosmo la fram en rapport om effektiviteten i straffesakskjeden i dag. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix
RAPPORTERER: Riksrevisor Jørgen Kosmo la fram en rapport om effektiviteten i straffesakskjeden i dag. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix Vis mer

Av 524 saker i fjor gikk 290 saker over fristen. Det vil si at bare 45 prosent av sakene var innenfor fristen.

- Det er uheldig at tallet er så lavt. Kanskje det beste virkemiddelet for å forhindre nye straffbare forhold for unge lovbrytere er en rask saksgang. Dessuten kan det være helt avgjørende for offerets framtid at saken behandles raskt, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til Dagbladet.no.

Dersom saken går til neste rettsinstans så holdes ikke fristene der heller, ifølge Riksrevisjonen.

Av 38 ankesaker som gikk for lagmannsretter i Norge i fjor var det 14 saker, eller 39 prosent, som ble tatt opp til forhandling innen fristen på åtte uker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har dessverre sett en beklagelig utvikling av saker med gjerningspersoner under 18 år. Dette er et området Stortinget har uttalt at skal prioriteres, sier Kosmo.

Er ikke frister satt for å holdes?

- Jo, i den grad man makter det, svarer Kosmo.

- Men man kan ikke forvente at fristene blir 100 prosent i straffesakskjeden, sier han videre.

Krever ressurser

Han forklarer blant annet at enkelte saker krever ekstra tid til etterforskning og nitidig politiarbeid.

- Men disse tallene er ikke gode nok når man først har satt en frister. Ger er overskridelsene betydelige, sier han.

Formålet med disse fristene er at saker ikke skal bli liggende over lang tid med tanke på gjerningspersons rett til en straff og påfølgende soning, og ikke minst for ofrenes del.

- Det er minst to forhold som må til for å holde frister. Det må gode og effektive rutiner til og det må være nok med ressurser, sa Kosmo under presentasjonen i dag.

Han understreket at Riksrevisjonens oppgave er ikke å fordele skyld. Justis- og politidepartementet har svart Riksrevisjonen i rapporten. Knut Storberget sier blant annet:

- Jobber aktivt

- Når det gjelder fristene som gjelder hovedforhandling skal være påbegynt i tingrettene og lagmannsrettene i saker der tiltalte var under 18 år på gjerningstidspunktet, er måloppnåelsen fortsatt lav selv om det er en forbedring fra Riksrevisjonens gjennomgang i 2003.

Han sier at disse fristene er ikke absolutte.

- Det kan være en rekke praktiske og prinsipielle hensyn som kan tilsi at fristene ikke bør overholdes i enkeltsaker. Jeg mener likevel at domstolene må arbeide aktivt for at måloppnåelsen i fristsakene bedres, sier Storberget, som sier han vil følge opp dette med Domstolsadministrasjonen.

Les hele hans tilsvar og resten av rapporten her.

HOLDES FRISTEN? Andel innen og over fristen i straffesakskjeden i fjor.