Domstolsreformen: Vil ikke snu

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har ikke tenkt å avlyse arbeidet med reverseringen av domstolsreformen, men sier hun er opptatt av å lytte til alle som har kommet med høringssvar.

STÅR PÅ SITT: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vil ikke avlyse arbeidet med å reversere domstolsreformen, men lover å lytte til alle høringssvarene i saken. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
STÅR PÅ SITT: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vil ikke avlyse arbeidet med å reversere domstolsreformen, men lover å lytte til alle høringssvarene i saken. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Da Emilie Enger Mehl (Sp) ble utnevnt som justisminister høsten 2021, hadde en av hennes fanesaker lenge vært en reversering av Solberg-regjeringens domstolsreform.

I Hurdalsplattformen gikk Ap og Sp inn for en reversering, til tross for protester fra de berørte fagmiljøene.

Regjeringen sendte imidlertid forslaget ut på høring, med frist 26. april 2022. Her mottok de nesten 400 svar på sitt omstridte forslag om å reversere hele reformen.

På spørsmål om det etter høringen er aktuelt å legge bort arbeidet, svarer departementet at de lover å lytte til alle som har svart, men avviser at et er aktuelt å snu i saken.

- Følges opp

I et skriftlig spørsmål til justisministeren før jul, spør representant Tor André Johnsen (Frp) om statsråden, i lys av «de klare høringssvarene» og statsbudsjettet for 2023, vil avlyse den varslede reverseringen.

Han påpeker at det ikke er satt av midler til reverseringen i det vedtatte statsbudsjettet og at justisministeren selv har uttalt at hun «ikke tror det vil være gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer».

I sitt ferske svar til Johnsen understreker Mehl at forslaget er omtalt i statsbudsjettet, hvor det står at høringen er til oppfølging i departementet.

Hun svarer også at regjeringen er opptatt av å lytte til alle som har inngitt høringssvar, og at de «vil gjøre en helhetlig vurdering på bakgrunn av dette».

Vil ikke skrotes

Men det betyr ikke at justisdepartementet åpner for å skrinlegge hele reverseringen. Det bekrefter statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i Justisdepartementet til Dagbladet.

- Nei. Regjeringen ønsker å sikre innbyggerne god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester i hele landet. Regjeringens holdning framkommer av Hurdalsplattformen. Departementet har mottatt ca. 400 høringssvar. Høringen har engasjert bredt. Høringen er nå til oppfølging i departementet. Regjeringen er opptatt av å lytte til alle som har inngitt høringssvar, og vil gjøre en helhetlig vurdering på bakgrunn av dette.

I forslaget fra regjeringen som ble sendt på høring, gikk regjeringen inn for full reversering. Det ble samtidig lagt inn et forbehold om kommunal selvbestemmelse, i tråd med Hurdalsplattformen.

I en opptelling gjort av NTB kommer det fram at høringssvarene ikke er like entydige som det Johnsen gir uttrykk for i sitt spørsmål til justisministeren.

Fagmiljøene, Domstoladministrasjonen og lederne i de store domstolene har advart mot en reversering.

Kommuner, fylkeskommuner og interkommunale råd står imidlertid for 131 av de totalt 369 høringssvarene. Ifølge NTB svarer 64 kommuner at de vil ha reformen omgjort, mens 67 vil fortsette som i dag.

Mange av kommunene som sier de ikke vil reversere hele reformen, ber samtidig regjeringen og Stortinget om å lovfeste antall rettssteder, slik at de nyetablerte rettsstedene ikke bare administrativt kan legges ned.

Kan bli dyrt

Hvilket forslag for reversering regjeringen til slutt legger fram for sin samarbeidspartner SV og resten av Stortinget, er ikke klart.

Domstolsreformen innebar at antall tingretter skulle reduseres fra 60 til 23, og antallet jordskifteretter fra 34 til 19, men at antall rettssteder blir opprettholdt.

SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, har tidligere advart til NRK om at det ikke er noen automatikk i at SV vil gi regjeringen flertall for deres modeller for endring av reformen.

Selv om SV ønsker å styrke de mindre tingrettene, ønsker de å finne andre løsninger enn å bare gjenåpne dem, har han påpekt.

Domstoladministrasjonen (DA) anslo først at en full omgjøring av reformen vil koste 75 millioner kroner, og gi åtte måneder med omfattende merarbeid for domstolene. Sp slo den gang tvil om disse tallene.

I sitt høringssvar i fjor vår hadde de økt denne summen med 50 millioner, skrev Rett24. Prislappen vil bli 115 millioner kroner for en full reversering, mener DA, hvorav 65 millioner kroner i investeringer og 50 millioner kroner i økte lønnskostnader.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer