Dømt for babytjuveri

To argentinske tidligere politimenn er funnet skyldige i å ha stjålet spedbarn fra drepte fanger under militærdiktaturet på 1970-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Menneskerettsaktivister jublet og klappet utenfor rettssalen i La Plata sør for Buenos Aires da kjennelsen ble lest opp i går.

Tidligere politisjef Miguel Etchecoaltz og politilege Jorge Berges ble idømt sju års fengsel for å ha kidnappet babyen til et ektepar fra Uruguay. Paret ble kidnappet og drept under militærdiktaturet som varte fra 1976 til 1983.

Etchecoaltz hevdet sin uskyld, men domstolen fant det bevist at han var delaktig i forbrytelsen.

Dette er første gang at en argentinsk domstol finner høytstående tjenestemenn under diktaturet skyldige i barnekidnapping. Disse har tidligere vært beskyttet av amnestilover, men lovene omfatter ikke barnekidnapping. Menneskerettsgrupper håper at dommen vil bane vei for flere slike saker, melder BBC.

Mellom 400 og 500 babyer forsvant mens generalene styrte landet med jernhånd. De stjålne babyene ble seinere adoptert bort, ofte til barnløse offiserer.

Blodig diktatur

Det var i mars i 1976 at en militærjunta under ledelse av generalene Videla, Massera og Agosti tok makten i Argentina. Ikke lenge etter strammet de grepet om folket.

Regimet så på venstreradikale og intellektuelle som en hovedfiende, og satte seg fore å knekke all politisk motstand. Denne kampen har i ettertid blitt kalt «den skitne krigen».

Titusener av mennesker ble ført bort fra hjem, skoler og arbeidsplasser. Svært få ble noen gang sett igjen. I ettertid omtales ofrene som los desaparecidos - de forsvunne.

De fleste ble slept inn på diktaturets tortursentra. De ble de avhørt og mishandlet. Opplysningene de skrek ut, ble brukt til å pågripe flere. De som ikke hadde mer å fortelle ble ofte kastet ut fra fly over Rio de la Plata og Atlanterhavet. Mange av dem var neddopet, men i live. Havstrømmer og haier gjorde at levningene aldri ble funnet.

Opphevet amnestilover

Argentinas omstridte amnestilover, som beskyttet militære som var mistenkt for brudd på menneskerettighetene, ble vedtatt av daværende president Raùl Alfonsìn i 1986 og 1987.

Menneskerett på nett:

Landet hadde fått på plass et demokratisk styre, men sleit med arrene etter det blodige diktaturet. I frykt for et nytt militærkupp ble de militære innvilget amnesti. Seinere president Carlos Menem videreførte amnestipolitikken på 1990-tallet.

Først i fjor stemte det argentinske senatet for å oppheve amnestiloverene.

Nå jobber menneskerettighetsgrupper og venstreorienterte politikere for å stille flere hundre tidligere offiserer og etterretningsagenter til ansvar for kidnapping, tortur og drap.

Offisielt døde ni tusen mennesker under militærdiktaturet mellom 1976 og 1983. Forskere og menneskerettighetsgrupper mener imidlertid at hele 30 000 mennesker ble drept i perioden.

DØMT: Tidligere politisjef Miguel Etchecoaltz.
DØMT: Tidligere politilege Jorge Berges.