Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dømt for falske bevis

To beslagsrapporter ble bevisst forfalsket av politiet under etterforskingen av Benjamin-saken. For dette ble tre ansatte i Oslo-politiet og en politiinspektør i PST straffet med lovens mildeste straff - påtaleunnlatelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre av de fire er i lederposisjoner.

Ifølge rapportene fra februar- mars 2001 ble det ved ransaking av en loftsbod på Lambertseter funnet et AG3-gevær og militært sprengstoff. Dette var feil. Dynamitten og geværet var innlevert til Politiets sikkerhetstjeneste (daværende Overvåkingspolitiet) før ransakingen.

De falske rapportene ble seinere brukt i en straffesak mot en høyreekstremist, som ble dømt til 120 dagers fengsel i den såkalte Benjamin-saken.

Ekstremistens forsvarer, advokat Marte Svarstad Brodtkorb, sier at denne saken avdekker en subkultur i Oslo-politiet og i PST.

- To politibetjenter fikk ordre fra den PST-ansatte om å skrive falskt, sier forsvareren.

- Drøftet på ledelsesnivå

Etter det Dagbladet kjenner til ble håndteringen av saken drøftet på ledelsesnivå både i Oslo-politiet og PST.

Det var Dagbladet som i mars i fjor avslørte at PST skulle ha beordret de falske rapportene. Riksadvokat Tor-Aksel Busch beordret dagen etter full etterforsking, og Sefo ble koblet inn.

Sefo, med sorenskriver Marit Nervik som leder, innstilte på tiltale for fire i Oslo-politiet og en inspektør i PST.

Statsadvokat Bjørn Feyling henla saken for alle fem. Nervik anket til riksadvokaten, noe Sefo uhyre sjelden gjør.

Riksadvokaten har ilagt fire påtaleunnlatelse, og den femte har fått saken henlagt.

Sorenskriver Nervik ville i går kveld ikke kommentere saken overfor Dagbladet, men i hennes anke til riksadvokaten kommer det klart fram at hun var voldsomt uenig i statsadvokat Feylings beslutning:

«Det faktum at det bevisst utarbeides ti uriktige/falske rapporter (...) er åpenbart en alvorlig konsekvens. Det er selvsagt av avgjørende betydning for både rettssikkerheten og tilliten til politiet at de rapporter og dokumenter som utarbeides, er korrekte (...). En henleggelse av sakene (...) vil utvilsomt svekke tilliten både til politi og påtalemyndighet og Sefo (...)»

- Ville beskytte

I vitneboksen hevdet tre av de involverte at det ble skrevet falske rapporter fordi de ville beskytte moren og broren til høyreekstremisten.

Sorenskriver Nervik kommenterer dette i sin anke til riksadvokaten ved å si at det neppe er første gang det oppstår problemer med å håndtere et ulovlig våpen som blir innlevert til politiet.

Påtaleunnlatelse er den mildeste form for straff, men kommer på rullebladet. Den som får påtaleunnlatelse, kan imidlertid bringe saken inn for retten.

Tre har godtatt

- Min klient har godtatt påtaleunnlatelsen. Hun synes det var en grei avgjørelse, sier advokat Ellen Holager Andenæs, som forsvarer en kvinnelig vaktleder ved kriminalvakta i Oslo.

- Min klient er uenig i påtaleunnlatelsen, men har godtatt den ut fra en totalvurdering, sier advokat Harald Stabell, som forsvarer en politibetjent ved kriminalvakta.

Advokat Arne Gunnar Aas, som forsvarer PST-inspektøren, har ikke fått svar fra sin klient.

- Min klient har funnet det hensiktsmessig å godta påtaleunnlatelsen, sier advokat Jens-Ove Hagen, som forsvarer overbetjenten i Hundetjenesten.

SKREV FALSKE RAPPORTER: Politiet skrev falske rapporter etter ordre fra en politiinspektør i PST. Rapportene ble brukt i en straffesak mot en høyreekstremist som ble dømt til 120 dagers fengsel.