SAMLET PÅ TORGET: Kroatiske tilhengere av Ante Gotovina fulgte med på storskjerm i Zagreb tidligere i dag, da Gotovina ble dømt til 24 års fengsel. Foto: HRVOJE POLAN/AFP
SAMLET PÅ TORGET: Kroatiske tilhengere av Ante Gotovina fulgte med på storskjerm i Zagreb tidligere i dag, da Gotovina ble dømt til 24 års fengsel. Foto: HRVOJE POLAN/AFPVis mer

Dømt til 24 års fengsel for krigsforbrytelser

Tilhørere fulgte med på storskjerm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEOGRAD (Dagbladet): Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia, også kjent som ICTY, dømte i dag den kroatiske generalen Ante Gotovina til 24 års fengsel for krigsforbrytelser mot serbere under Operasjon Storm i Kroatia i 1995.

I 1992-95 hadde serberne tatt store deler av Kroatia, og mens krigen raste i Bosnia og Hercegovina fra 1992-95 var det stille på fronten mellom Kroatia og Jugoslavia som besto av Serbia og Montenegro. Dette endret seg imidlertid da Gotovina ledet kroatiske styrker i en offensiv som førte til at 250 000 serbere måtte forlate sine hjem, altså etnisk rensing.

I Serbia mottas dommen med stor tilfredshet fordi den allmenne oppfatningen er at ICTY er en anti-serbisk domstol. I Kroatia er man naturligvis ikke like fornøyde fordi Gotovina av mange anses som en nasjonal helt.

Og serbiske Ratko Mladic er også en nasjonal helt blant mange serbere. Han er nå ettersøkt for krigsforbrytelser og folkemord under krigen i Bosnia og Hercegovina.

Kriminelt samvirke

I følge dommen har Gotovina og kollegaen Mladen Markac, som ble dømt til 18 års fengsel, deltatt i det som kalles Joint Criminal Enterprise på engelsk. På norsk heter dette kriminelt samvirke forklarer professor Jo Stigen ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet i Oslo.

- Begrepet kriminelt samvirke er utviklet av ICTY, og det går i korthet ut på at deltakere i et kriminelt samvirke kan straffes for hendelser som inntreffer innenfor samvirket, selv om disse som verken var meningen eller overveiene sannsynlig. Det er tilstrekkelig at hendelsene var forutsigbare følger, eller «forseeable consequences», som det heter på engelsk, sier professoren til Dagbladet.

Det er noe omstridt om norsk lov i dag åpner ikke for å straffe etter læren om kriminelt samvirke, men det nærmeste man kommer er saken mot flykapreren Souhaila Andrawes. Etter en lang juridisk drakamp besluttet daværende justisminister Grete Faremo at Andrawes skulle utleveres til Tyskland 10. oktober 1995. Her ble hun dømt til 10 års fengsel hvor hun sonet store deler av dommen i Norge, selv om hun ble løslatt i 1999.

Souhaila Andrawes
- Andrawes var med på en flykapring, hvor flykapteinen ble drept. For at hun skulle kunne utleveres til Tyskland måtte hun være straffeansvarlig for drapet. Høyesterett konkluderte med at selv om hun ikke hadde skutt kapteinen og selv om drapet ikke var en del av den felles planen, så måtte hun som deltaker i en så dramatisk flykapring ha et medvirkeransvar for drap som skjedde under kapringen. Også her var altså forutsigbarheten avgjørende, forklarer Stigen.

Det viktige for utleveringen var at hun kunne straffes i Norge, og justisdepartementet mente da at Andrawes var en del av en gruppe som driver en viss kriminell virksomhet. Drapet på kapteinen var ikke planlagt, men mente likevel Andrawes burde innsett at dette kunne bli resultatet.

Stigen mener vi bør være varsomme med å adoptere læren om kriminelt samvirke til norsk strafferett.

Lov mot krigsforbrytere
- Det bør i hvert fall forbeholdes de aller farligste kriminelle samvirkene, hvor slik «overskuddskriminalitet» er særlig typisk. Læren bryter med våre alminnelige forestillinger når en gjerningsperson kan anses for å ha begått en forbrytelse forsettlig. Det er ikke uproblematisk å dømme noen for forsettlig drap fordi vedkommende skjønte noen kunne bli drept, sier Stigen.

Til tross for at Norge fikk egne bestemmelser om krigsforbrytelser inn i sin straffelov i 2008, har vi ikke fått noen egen bestemmelse om kriminelt samvirke.

Bosniaken Mirsad Repak ble dømt for krigsforbrytelser av lagmannsretten, men Høyesterett satte dommen tilside fordi ingen lov kan ha tilbakevirkende kraft. Samtidig skjerpet Høyesterett straffen fra fem til åtte års fengsel, men da for kidnapping, ikke krigsforbrytelser.