Dømt til å bli skoletapere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minoritetselever dropper ut av skolen på grunn av dårlige norskkunnskaper. Rektor ved Rommen skole i Oslo, Jon Langmoen, sier til NRK Østlandssendingen at elever med minoritetsbakgrunn kastes inn i osloskolen uten å kunne norsk. I Oslo får barn og unge som flytter til hovedstaden, tilbud om ti måneder i mottaksklasse. På ett skoleår skal de tilegne seg grunnleggende norskkunnskaper og lære om norske forhold. Ti måneder er ofte mer enn tilstrekkelig for en språkmektig sjuåring som allerede leser på sitt eget morsmål. Men for en 15-åring fra et krigsherjet land, som verken kan lese eller skrive ordentlig, blir tida i mottaksklasse for kort. Gutten har ingen sjanse til å henge med når han skal over i tiende klasse og konkurrere med jevnaldrende norske elever.

Jon Langmoen har vært rektor på Rommen i Groruddalen i 18 år. I dag har 95 prosent av skolens elever minoritetsbakgrunn. Langmoen vet godt hva han snakker om. Han skal ha ros for å stå på for elevene sine. Kravet er at barn må gå i mottaksklasser til de er flygedyktige.

I forrige uke sa en lærer opp i protest fordi en somalisk elev uten norskkunnskaper, ble plassert

i klassen hans. Læreren kan ikke makte å gi gutten det han trenger. Problemene Langmoen peker på

er kjente. Det sentrale prinsippet det handler om er at alle elever har rett til tilpasset opplæring etter evner og forutsetninger.

Ordningen med mottaksklasser har eksistert siden 70-tallet. Den er moden for evaluering og videreutvikling. Ordningen praktiseres også veldig forskjellig i norske kommuner. For å ivareta minoritetselever må skolene ha kompetanse innenfor flerkulturell opplæring og ressurser. Rektoren på Rommen peker på den svenske skolen som har et langt mer målrettet, tilpasset opplegg for sine nye elever. Det virker fornuftig å se til Sverige.