Dømt til å lykkes

Etter tre måneders puss og stell avduket Kjell Magne Bondevik sitt politiske smykke. Verdikommisjonen trådte fram, lett irret i glansen og pyntet med enkelte torner. Ifølge kommisjonsleder Anne Sophie Greve er hennes mandat å lytte. Da skal det vanskelig gjøres å mislykkes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammensetningen av verdikommisjonen var ingen overraskelse. Med et stort innslag av personer med et sterkt ideologisk og ikke ubetydelig moralsk engasjement, med en gjennomsnittsalder på 50 år i styringsgruppen og 45 år i rådet, med mange medlemmer fra kristne miljøer, uten erklærte homofile, med enkelte fargeklatter som musikeren Unni Wilhelmsen og Apebergets Anders Krystad. Og ledet av en dommer på vei til Strasbourg og en årslønn på halvannen million, en Schibsted-rådgiver med lønn opp mot en million og en ekspedisjonssjef fra Kommunaldepartementet.

  • Selvfølgelig ville ikke Kjell Magne Bondevik sette sammen sin kommisjon som et menighetsråd. Også Venstre og Senterpartiet står bak oppnevningen, og hans eget strategiske prosjekt er å omdanne Kristelig Folkeparti til et bredt, kristendemokratisk parti. Hans kommisjon måtte favne ulike politiske og ideologiske syn, livsstiler og sosiale miljøer. Men det er like fullt noe satt over de to gruppene som i går ble oppnevnt. Det er ingen kommisjon for det 20. århundre, når kommisjonen skal avlevere sin rapport og de unge som i dag lærer å bruke datamaskinen før de lærer å lese, skal høste fruktene av kommisjonens arbeid.
  • Det er ikke lett å få tak i hva verdikommisjonen skal gjøre. Ifølge statsministeren skal den avgi en sluttrapport og gjerne flere delrapporter. Men dette står det ingenting om i mandatet. Ifølge statsministeren er selve prosessen det viktigste. Men mandatet beskriver prosessen i så generelle former at kommisjonen kan gjøre hva den vil, bare den får i gang debatter ut over de som foregår på kommisjonens egne møter.
  • «Mitt mandat fra regjeringen er å være lyttebrett,» svarte kommisjonsleder Anne Sophie Greve da hun ble bedt om å kommentere hvordan hun kan kombinere sin uavhengighet som dommer med å ha et slikt oppdrag på vegne av regjeringen. Dermed satte Greve trolig også ufrivillig ord på sin egen situasjon - at hun må trekke seg fra vervet etter den innledende fasen, når hun kommer i gang som dommer i Strasbourg.
  • Er det samfunnet Anne Sophie Greve skal lytte til, virkelig det Norge jeg lever i? Jeg kjenner meg ikke igjen i det kartet Kjell Magne Bondevik tegner med sin beskrivelse av de bekymringfulle tendensene. Visst eksisterer grådighetskultur, skatteunndragelser, svart arbeid og miljøproblemer. Men slike uhumskheter må det politiske koster til for å feie ut. Det er bare å begynne, og det må først feies på direktør- og meklerkontorene, skal kostene komme i bruk rundt kjøkkenbordene i de tusen hjem.
  • Blant folk flest står det da ganske bra til? I morgen poster vi våre selvangivelser. Under høstens kreftaksjon satte vi ny innsamlingsrekord og vi har verdensrekord i medlemskap i frivillige organisasjoner. Skilsmisseprosenten er på vei ned. Brumunddal-eksemplet, som Matre skal i gang med å studere, er for lengst oppsummert og brukes av andre kommuner som har et rasismeproblem blant en mindre gruppe ungdommer.
  • Virkelig slette verdier knyttet til kriminalitet, vold og rasisme finnes først og fremst i spesielle og små miljøer som neppe kommer til å stille på verdikommisjonens seminarer. Skal regjeringen få til den minste etiske mobilisering i slike miljøer, trenges en innsats som ingen verdikommisjon kan stå for. Da må undervisningsministeren, sosialministeren og skoleministeren på banen med mye ressurser, og mange og utradisjonelle tiltak.
  • Mange av brevene i den store bunken Bondevik har fått, kommer trolig fra folk som pleier å delta i verdidiskusjoner. Men brevbunken er nok også uttrykk for et savn som har oppstått blant folk etter år med et Arbeiderparti-regime som ikke har talt til velgerne om verdier, men om budsjettbalanse og byråkratiske reformer. Derfor kommer verdikommisjonen til å klare å skape verdidebatt i mange miljøer, og slik oppfylle Bondeviks mandat. Men det kunne nok regjeringen også fått til uten en kommisjon med 49 personer.