Dømt til farskap

ANDEBU (Dagbladet): I 19 år har Hans Gunnar Skorge (38) betalt bidragsgjeld til en sønn han aldri har trodd han er far til. Nå anker han farskapssaken til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Alt jeg forlanger er å få vite om jeg er faren hans eller ikke, sier Hans Gunnar Skorge.

I dag kan en DNA-test av antatt far og barn fastslå om han er faren eller ikke. Tidligere ble farskap fastslått ved dom - uten slike teknisk sikre bevis.

Høyesterett mener muligheten for en DNA-test ikke gir grunnlag for pålegg om blodprøve av barnet. Mor og barn kan fortsatt tviholde på farskapet.

Rett til å vite

- Jeg føler meg overkjørt av norsk rettsvesen. Men jeg får ikke fred i sjela før jeg har fått en avklaring. Ikke for pengenes skyld, men for meg selv, min kone og mine tre barn. Hvis jeg virkelig har en sønn til, vil jeg vite det. Mine tre barn har også rett til å få vite om de har en halvbror. Til nå har jeg bare fortalt at jeg er beskyldt for å være far til en gutt.

Hans Gunnar Skorge har prøvd saken sin i samtlige rettsinstanser før Høyesterett. Han fikk medhold i sitt krav om blodprøve av sønnen i byretten, men tapte i lagmannsretten.

- Dommeren for 19 år siden mente det var bedre at gutten hadde en far enn ingen far. Derfor ble jeg idømt farskapet. Jeg kunne bedt om ryggmargsprøve den gang, men torde ikke på grunn av risikoen for komplikasjoner. I ettertid ser jeg at det ville vært det beste. Men jeg så ikke konsekvensene da, sier Skorge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har siden ikke hatt kontakt med verken moren eller gutten. Begge to har hele tida nektet å avlegge blodprøve for å klarlegge farskapet.

- Jeg konstaterer at fire av flertallets ni dommere var kvinner, sier Skorges advokat, Nils Pettersen-Hagh.

Svært sjelden

Det er svært sjelden at Høyesterett behandler saker i plenum. Og enda mer sjelden er det at de er så uenige som i denne saken.

Vilkåret for å få en sak gjenopptatt, er nye beviser. Flertallet av høyesterettsdommerne mener muligheten til å foreta en DNA-analyse ikke er noe bevis. Heller ikke to andre fedre i to andre farskapssaker fikk medhold i kravet om blodprøve.

DNA-analyser for å fastslå farskapet ble her i landet først tatt i bruk for ti år siden.

Menneskerettskommisjonen skal for flere år siden ha avgjort en liknende sak: En østerriksk far som ville fraskrive seg farskapet, fikk medhold i sitt krav om å pålegge sønnen å avlegge blodprøve.

Kommisjonens oppgave er vanligvis å forberede saker for domstolen, men enkelte saker kan de også avgjøre selv.

Advokat Nils Pettersen-Hagh viser til barneloven, som legger stor vekt på retten til å vite om sitt biologiske opphav.

Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland ønsker ikke, ifølge informasjonssjef Torstein Rudi, å kommentere Høyesteretts avgjørelse.