Dømt til helvete

USA kunne trukket seg ut av Irak, men gjorde det ikke. Nå er det for seint.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET KAN KOKES EGG i ørkensanden øst for Bagdad om dagen. For noen dager siden ble 20 torturerte kropper funnet i denne sanden, i Nahrawan-ørkenen. Hvordan likene så ut kan dere tenke dere sjøl. Samme dag gikk det med 6-8 menneskeliv til i bombeangrep og skuddvekslinger andre steder i Irak. En helt normal dag, og ingenting vi i pressen her hjemme orket å bry oss med. Det er ikke lenger noen nyhet at det per dags dato er 132 302 døde mennesker, herunder 1724 amerikanske soldater, i en krig som så langt har kostet USA 1249 milliarder norske kroner, ifølge Iraq Body Count. Og blod som milliarder fortsetter å sprute. Om lag 70 angrep fra opprørere og terrorgrupper hver eneste dag, og stadig flere «vellykkede» selvmordsaksjoner. Men bak den konstante strømmen av tall vi ikke lenger forholder oss til, skjer det noe dramatisk. USA er de siste månedene redusert til en leiehær for en irakisk regjering som ikke ønsker den amerikanske politikken, bare supermaktens militære muskler. De politiske representantene for Iraks sjiamuslimske majoritet snur seg mot Iran, ikke mot Washington. Toneangivende representanter for Iraks sunnimuslimer sitter ikke i Iraks regjering, de slåss mot den. Bare kurderne er i dag sanne venner av USA, og de holder til i de selvstyrte fjellene i Nord-Irak.
FORET HALVT ÅR
siden hadde USA en mulighet til å starte uttrekningen fra Irak. Det var samtaler i gang med sunnimuslimske representanter som krevde en uttrekningsplan for å delta i det irakiske valget. Uttrekning ble også diskutert i USA. Motstanden mot okkupasjonsstyrkene i Irak var stadig et lim som kunne løses opp. En plan for tilbaketrekning av Vestens soldater, sammen med et valg der alle irakiske grupperinger deltok, kunne slå en kile mellom nasjonale motstandsgrupper og al-Qaida-inspirerte jihadister. Men USA sa nei. Resultatet var et valg uten deltakelse fra opprørske sunnimuslimer, og enda verre: en paring av den nasjonale sunnimuslimske motstanden med de destillerte terroristene som har gjort Irak til hovedfront i fundamentalistenes sivilisasjonskrig mot Vesten og arabiske «medløpere», det være seg i Bagdad eller i Riyadh. Og i dag vil ikke amerikansk uttrekning lenger ha noen samlende irakisk effekt. Regjeringen i Bagdad er det nye fiendebildet, et framskutt Vesten, for både nasjonale opprørere og jihadister. Irak er, som en CIA-rapport nylig medga, blitt et Afghanistan på 80-tallet i kjempeformat. Uavhengig av om USA trekker seg ut eller ikke, vil krigen og fragmenteringen av Irak bare fortsette.

SOVJETUNIONENS FLUKT fra Afghanistan i 1988-89 var et maktpolitisk gjennombrudd for bin Laden og hans menn. For dagens nye, og langt flere, bin Laden-mutasjoner vil tilbaketrekning fra Irak bety noe mye større - det vil være den største muslimske seier siden Salah el-Din gjenerobret Jerusalem fra korsfarerne i 1187. Og tvinges USA på rømmen fra Irak, vil inspirerte jihadister følge etter til nye frontavsnitt. Det samme som deres forgjengere gjorde da Sovjetunionen stakk fra kaoset i Afghanistan. Den eneste virkelige fordel som USA i dag har av det som skjer i Irak, er at supermakten gjennom okkupasjonen har flyttet fronten i terrorkrigen fra Manhattan til Irak.

POLITISK STÅR USA ribbet tilbake i Irak. Supermakten har ikke lenger et nytt selvstyre, en FN-rolle, et forestående valg, en ny regjering, eller en mulig tilbaketrekning å spille på. De interne frontene i Irak er stivnet: De innenfor den irakiske regjeringen mot en forening av opprørere og jihadister på utsiden. Mulighetens vinduer i irakisk politikk er dermed lukket. Når USA stadig fastholdt at landet vil vinne i Irak, seinest da forsvarsminister Donald Rumsfeld ble grillet i det amerikanske senatet før helga, betyr det at USA må vinne den irakiske regjeringens krig militært. USA må gjøre det landet ikke klarte i Vietnam og Sovjetunionen ikke maktet i Afghanistan. Men USA blør i en håpløs situasjon der uttrekning er gjort umulig, og både jihadister og erkefienden Iran ser seg tjent med amerikansk nærvær i Irak. De ser at USA eier Irak militært. Men de ser også at det er alt.