Dømt til samhold

Halvannen uke før statsbudsjettet legges fram, er det helt uvisst om regjeringen får tilstrekkelig støtte for sitt opplegg. En venneløs mindretallsregjering som i tillegg sliter med indre motsetninger, vil møte store problemer i Stortinget. Men det har vært situasjonen i årevis nå. I så måte går vi mot en normal høst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det som ikke er normalt, er at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har byttet plass på alle meningsmålingene. Men Stortingets sammensetning er den samme, og i Stortinget vil ingen ta Carl I. Hagens alternative statsbudsjett alvorlig. Budsjettet og dermed regjeringen skjebne blir avgjort av sentrumspartiene. Hvis statsminister Stoltenberg ønsker å overleve høsten, må han samarbeide med de partiene han jaget fra regjeringskontorene for et halvt år siden.

  • Igjen er det spekulert på om sentrum vil sprekke, slik mange har håpet helt siden de tre partiene dro til Voksenåsen etter valget i 1997. Men de tre partiene er dømt til samhold fram til valget. Alternativet er totalt tap av troverdighet. Venstre og Senterpartiet har til og med presset Kjell Magne Bondevik til å ta gjenvalg som garanti for opplegget. I forhold til dette blir uenighet om enkeltsaker og utspill fra diverse nestledere bare bagateller.
  • Hva gjør sentrum i høst? Er dette eneste sjansen til å få tilbake regjeringsmakten, slik at de kan møte velgerne som regjering neste år? Mange mener å tro at maken til gavepakke sentrum fikk fra Thorbjørn Jagland i 1997, vil de aldri få igjen. Mulig det. Men det kan faktisk skje, ikke i form av en gavepakke, men fordi velgerne tvinger Stoltenberg til å gå av. Da kan Bondevik og
  • For det finnes en smertegrense også for Stoltenberg. Går Arbeiderpartiet på en ny smell, kan han ikke bare regjere videre og bli sittende som gissel for Stortinget. I stedet må han bruke alle krefter på å bygge opp igjen partiet. Og ikke tror jeg Arbeiderpartiet er modent for
  • De lekkasjene som hittil er kommet om statsbudsjettet, tyder på at innretningen vil være akseptabel for sentrumspartiene. De har selv lagt fram utjamningsmeldingen, som konkluderer med at det er blitt for store forskjeller mellom folk. Skal det gjøres noe med dette, er det vanskelig å komme utenom skatte-og avgiftspolitikken, slik regjeringen åpenbart legger opp til. På sin side må Stoltenberg komme kritikerne i eget parti i møte. Han må fjerne det høyrestemplet han selv har påført seg. Det må han gjøre før partilandsmøtet i november. Men er han innstilt på kompromisser? Hvor langt vil han strekke seg før han sier farvel? Er det like greit å komme til landsmøtet med blankpusset partiprofil etter nederlag i
  • Det bør ikke være noen heksekunst for regjeringen og sentrumå komme til enighet budsjettet i høst. Her er det ingen uoverstigelige hindre. Hovedsaken er å gi kommunesektoren et skikkelig løft. Det er i Arbeiderpartiets egen interesse for å roe ned gemyttene rundt omkring i rådhusene. Hvis det også er riktig at regjeringen vil gjeninnføre momskompensasjonen på viktige matvarer, burde forliket være enda nærmere. Og etter den leksa sentrumspartiene lærte sommeren 1998, skulle det heller ikke være problemer med stramheten på budsjettet.
  • Men denne høsten dreier seg ikke bare om selve budsjettet. Posisjoneringen foran valget neste år er like viktig. Derfor kommer regjeringen til å legge fram et budsjett med klare egenmarkeringer. Og Arbeiderpartiet har ikke mye å gi ved andres dører. Elendigheten på meningsmålingene innbyr ikke til gavmildhet. Men sentrumspartiene kan ikke komme tomhendt ut av et forlik. De kan ikke være gratis haleheng til en regjering de selv måtte vike plass for. Derfor er det taktikk, mer enn politikk, som avgjør høstens drakamp. Vi bør ikke glemme at også det er en forholdsvis normal situasjon.