Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dømt til utskjelling

Finansministrer har det bedre i nedgangstider. I oppgangstider får de garantert på pukkelen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ÉN TING kan vi allerede nå være sikre på når det gjelder statsbudsjettet for neste år. Det vil ikke innfri forventningene. Det har budsjetter aldri gjort. Opposisjonspartiene slakter dem nærmest programmatisk. Interesseorganisasjonene har ferdigskrevne pressemeldinger som spys ut straks innholdet i budsjettet er offisielt. Og vi i mediene er kresne på vegne av våre lesere, seere og lyttere. Et statsbudsjett blir ikke velsignet av andre enn de mest lojale fra den regjering som legger det fram. Og i år vil det trolig lekke atskillig skuffelse ut fra regjeringspartiene, siden de har ulike prioriteringer og siden de tøffeste dragkampene foregår mellom dem og ikke mellom regjering og Storting. Men i all skuffelsen ligger det verdifull informasjon. Der ligger det omsorg for grupper og for tiltak som ikke får det de åpenbart kunne trenge. Og de mest forsømte i 2007 kan bli vinnere i 2008. Det er selvsagt en mager trøst i «verdens rikeste land».

I FJOR ble den nyslåtte finansminister Kristin Halvorsen bombardert av kritikk i Stortinget for de endringer hun hadde rukket å gjøre med avgåtte Per-Kristian Foss\' siste budsjett. Særlig Høyres Jan Tore Sanner var raskt ute med kritikk mot skatteøkningene den nye regjeringen hadde lagt inn i tilleggsproposisjonen. Utenfor stortingssalen snudde kritikken. Journalistene hadde merket seg at selv om Halvorsen foreslo skatteøkninger i forhold til Bondeviks avskjedsbudsjett , viste tabeller at høytlønte likevel ville få tusenvis av kroner i skattelette i forhold til foregående år . Det var også LO raskt ute med å påpeke. Og dermed var det brann i rosenes leir med påstander om løftebrudd og feil prioriteringer. Opposisjonen justerte sin argumentasjon tilpasset det som sved mest for regjeringen. Selv om både fattig og rik faktisk fikk mer å rutte med enn året før, ble livet hett for Halvorsen.

I ÅR vil statsbudsjettet vise at hun har tatt lærdom av dette. Lekkasjer tyder på at flere vil måtte betale mer i toppskatt neste år. Innslagspunktet på den øverste satsen er nå 750 000 og vil trolig bli senket slik at det treffer inntektsgrupper godt under dette. Det må en bredere middelklasse til for at det skal bli penger av det. Og ett sted må en SV-finansminister ta inn skatteøkninger på 2 milliarder kroner fra. De færreste vil være opptatt av at skatteøkningen for høytlønte i år vil være mindre enn skatteletten de fikk i fjor. Det får være grenser for hukommelse.

HUSKET blir imidlertid regjeringens løfter om full barnehagedekning, satsing på skolen, avskaffelse av fattigdommen, bedring i eldreomsorgen og i psykiatrien og mer til bane og vei. Regjeringen forsøker å dempe forventningene ved å minne om at løftene i Soria Moria-erklæringen skal innfris i løpet av fire år. Vi blir forberedt på et stramt budsjett på grunn av temperaturen i økonomien, knappheten på arbeidskraft og fare for pris- og renteøkninger. Det skal ikke brukes mer enn handlingsregelen tilsier; 4 prosent av oljeformuen. Ellers kan vinninga gå opp i spinninga. Særlig unge husholdninger med altfor store lån kan da få seg en ubehagelig overraskelse i form av raskere og større renteøkninger, mener Halvorsen. En av tre frykter de vil havne i renteklemma dersom renta stiger med ytterligere to prosent, viste en undersøkelse Aftenposten gjenga i går.FINANSMINISTRER har det på mange måter bedre i nedgangstider. Da kan de drive motkonjunkturpolitikk, pøse på med midler til offentlig sektor og sette i gang storstilte byggeprosjekter. Nå har Halvorsen det som skøytesprintere som får for stor fart inn i indre sving. Hun må holde igjen for ikke å ramle. Det er ikke populært hos publikum, men nødvendig for å stå på beina løpet igjennom.Like fullt må det være mulig å vise både politisk og økonomisk dristighet innenfor en budsjettramme på over 700 milliarder kroner og få til endringer som merkes. Til det bedre for dem som trenger det, og til pass for dem som fortjener det. Men jeg frykter det blir så smått at jeg må slutte meg til hylekoret, enda så forståelsesfull jeg er.