Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Don Quijote Andersen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ære være næringsminister Dag Terje Andersen som uttrykker seg krystallklart om det urimelige i Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas\' samlede opsjonsgevinst på 37 millioner kroner. Når denne gevinsten blir toppoppslag i avisa som betales av arbeidsgivere og som leses av folk som drømmer om liknende gevinster, sier det sitt om sakens innhold. Den er spektakulær. Den er kontroversiell. Den påkaller enkeltes beundring, men de flestes forargelse. Den bryter med norsk tradisjon. Den forteller om en utvikling bort fra det egalitære, likeverdige, norske, offentlige, sosialdemokratiske. Den er egnet til å undergrave arbeidstakeres moderasjon, deres vilje til å stelle våre gamle og pleie våre syke for 270 000 kroner i året, til å undervise våre barn for 300 000 kroner i året, til å jobbe på gulvet i Telenor for samme årlige sum.Andersens pekefinger på forsida er forhåpentligvis myndig og ment som et klart signal om at regjeringen i den bebudede, men utsatte, eierskapsmeldingen vil stramme inn på opsjonsordningene i selskaper hvor staten har hel eller delvis kontroll. «Vi som eier vil gå mot å bruke denne type ordninger», sier Andersen til Dagens Næringsliv. Han varsler at «retningslinjer for bruk av opsjoner vil bli omtalt i den kommende eierskapsmeldingen».Vi håper omtalen blir så klar at den kan omgjøres til lovtekst og få virkning også i selskaper der staten ikke har kontroll. Opsjoner er, som Andersen selv uttrykker det, å få lov til å kjøpe vinnerloddet, hvis du syns det er verdt prisen. Og hvor bærekraftig er et slikt system, hvis det var en allmenn rettighet? Det er mulig opsjoner har en misjon i nystartede bedrifter hvor småkapitalister kan se fram til en mulig gevinst dersom man lykkes å drive fram sin gründervirksomhet til suksess. Men opsjonsvesenets pris er en undergravd samfunnsmoral. Og det har en høyere kostnad enn de mulige gevinster dette virkemidlet kan ha.Vi frykter at Andersens kamp mot urimelige lederbelønningssystemer blir som Don Quijotes kamp mot vindmøllene. Men vi skal følge ham like tett og lojalt som våpendrageren Sancho Panza.

Hele Norges coronakart