TYDELIGE MINNER:  Både Donald Duck og Eli Hagen har satt seg fast i vår nasjonale hukommelse. Foto: Agnete Brun og Scanpix
TYDELIGE MINNER: Både Donald Duck og Eli Hagen har satt seg fast i vår nasjonale hukommelse. Foto: Agnete Brun og ScanpixVis mer

Donald topper vår hukommelse

Vi husker Donald Duck, Eli Hagen og EF-avstemningen i 1972 best.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viser en publikumsavstemning på nett som Nasjonalbiblioteket gjennomførte i juni i år. Donald Duck, Eli Hagen og EF-avstemningen i 1972 er blant topp 10 i vår nasjonale hukommelse.

Nå er resultatet blitt til en spennende - på mange områder også svært overraskende - utstilling på Solli plass i Oslo i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsmarkering.

Avstemningen ble foretatt før de tragiske hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli. Terroraksjonene er derfor ikke med i den offisielle delen av utvalget.

Angrepet markeres likevel med et eget klipp fra Dagsrevyen vist utenfor utstillingsrommet.

100 minnebilder Nasjonens hukommelse viser de 100 gjenstander og minnebilder et utvalg på rundt

1.500 personer har stemt fram som verdige minnesmerker for denne spesielle utstillingen, tilgjengelig for publikum fram til 22. oktober.

- Nasjonalbiblioteket skal være en viktig kilde til nasjonens hukommelse. Det er derfor viktig for oss å gjøre folk flest kjent med hvilke historiske skatter vi har i våre samlinger. Dette er en måte å gjøre det på. Så vidt jeg vet er dette første gang publikum er direkte engasjert i en slik utstilling, sier utstillingsansvarlig kurator Daniela Büchten til NTB.

Nasjonalbibliotekets fagfolk la klare føringer på hva som skulle inngå i avstemningen.

I alt 180 gjenstander og temaer ble lagt ut for avstemning. Alle deler av bibliotekets samling er representert.

Bredt resultat Målet var et bredest mulig resultat. Derfor måtte en rekke kriterier oppfylles: Det skulle være både kjente og ukjente, kostbare, sære og morsomme gjenstander, kronologisk og geografisk spredt.

Samtidig skulle en rekke viktige temaer dekkes, blant annet unionsoppløsningen, sport, underholdning, politikk, sakprosa.

Også Norge som oljenasjon og miljøvern og Ibsen var viktig, ifølge Büchten.

Valget sto om gjenstander i ti kategorier: bøker, aviser, blader og tidsskrift, musikk, film og teater, reklame og plakater, radio og TV, kart og bilder, samt utvandringen til Amerika og originale håndskrifter og bilder.

Overraskelser Kuratoren er overrasket over en del av avstemningsresultatet og dermed utstillingens innhold.

Både Donald som topp og Eli Hagens bok «Elskerinne, sekretær og hustru» fra 2006 på en hederlig niende plass, var uventet for den prosjektansvarlige.

- Og jeg må nok si at det overrasket meg at verken Knausgårds «Min kamp», Se og Hør eller Hotel Cæsar på TV 2 nådde opp blant de 100 utstilte. Gjennom utvalget har vi riktignok lagt en del føringer, men det er ikke oss som avgjør hva som fortjener hvilken plass i vår nasjonale hukommelse. Vårt mål er å vekke folks interesse, sette i gang tanker og kanskje bidra til noen uventede assosiasjoner når folk besøker utstillingen eller våre nettsider, sier kurator Daniela Büchten.

(©NTB)