HELOMVENDINGER: Donald Trump har snudd ryggen til flere av sine egne uttalelser, og har måttet gjøre flere helomvendinger siden han ble president. Foto: REX / Shutterstock / NTB scanpix
HELOMVENDINGER: Donald Trump har snudd ryggen til flere av sine egne uttalelser, og har måttet gjøre flere helomvendinger siden han ble president. Foto: REX / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Donald Trumps sju helomvendinger

Donald Trump har ved flere anledninger endret mening eller justert retorikken. - Det er kort vei fra tanke til Twitter-meldinger, sier norsk ekspert.

Donald Trump fikk enorm motbør, både blant politiske motstandere og egne partikolleger, da han under en pressekonferanse med Russlands president Vladimir Putin sa at han «ikke ser noen grunn til at Russland ville være ansvarlig» for å ha blandet seg i presidentvalget i 2016.

Dagen etter var tonen en annen. Da hevdet Trump at han hadde gjort en feil. Han skal nemlig ha blandet ordene «would» og «wouldn't», altså «ville» og «ville ikke».

Trump mener dermed at han egentlig skulle si: «Jeg ser ikke noen grunn til at Russland ikke ville være ansvarlig».

Og torsdag var snuoperasjonen komplett. Da sa Trump at han ville holde Putin, som landets øverste leder, personlig ansvarlig for valginnblandingen. Likevel har Det hvite hus invitert Putin til USA i løpet av høsten.

De siste dagers utvikling er ikke unik i Trumpsk sammenheng. Han har ved flere anledninger snudd 180 grader, og noen ganger i løpet av bare to dager.

FORKLARTE SEG: President Donald Trump forklarte at han brukte feil ord under gårsdagens pressekonferanse i Helsinki med Russlands president Vladimir Putin. Video: CNN Vis mer

NATO

Under valgkampen gikk Trump til harde angrep på NATO, og kalte alliansen avleggs. Siden den gang har Trump, som riktignok fremdeles uttaler seg kritisk om alliansen stadig vekk, blitt noe mildere stemt.

- Jeg klaget på NATO for lenge siden, og de gjorde en endring - nå bekjemper de terrorisme. Jeg sa at NATO er avlegges. Det er ikke avleggs lenger, sa Trump i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump skal ha gått så langt som å true med å trekke USA ut av NATO dersom ikke de andre landene tar mer av NATO-regninga, men etter toppmøtet i forrige uke, som åpnet med en kraftsalve fra Trump, sa presidenten at «NATO har aldri vært sterkere».

MIGRANTFAMILIER

I april innførte Trump-administrasjonen en ny «nulltoleranse»-politikk, og kunngjorde at migranter som forsøkte å ta seg ulovlig over grensa vil bli behandlet som kriminelle, pågrepet og internert.

I juni ble det avdekket at det i praksis førte til at barn ble skilt fra sine foreldre på den meksikansk-amerikanske grensa, noe gjorde at Trumps administrasjon kom under massiv kritikk.

18. juni forsvarte Trump praksisen og hevdet i en tweet at barn «brukes av noen av jordas verste kriminelle for å komme inn i landet vårt».

Kun to dager etter, visstnok etter kraftig press fra førstedame Melania Trump, ga Trump ordre om at migrantfamilier likevel skal holdes samlet.

- Vi er veldig sterke på grensen. Vi er veldig sterke når det gjelder sikkerhet. Samtidig har vi medfølelse. Vi ønsker å holde familier samlet. Det er veldig viktig, sa Trump.

GRENSETRØBBEL: Donald Trump og hans administrasjon kom under enorm motbør for sin «nulltoleranse»-politikk, som førte til at barn ble skilt fra sine foreldre på den amerikansk-meksikanske grensa. Foto: AP Photo / David J. Phillip / NTB scanpix
GRENSETRØBBEL: Donald Trump og hans administrasjon kom under enorm motbør for sin «nulltoleranse»-politikk, som førte til at barn ble skilt fra sine foreldre på den amerikansk-meksikanske grensa. Foto: AP Photo / David J. Phillip / NTB scanpix Vis mer

MEXICOMUREN

- Jeg skal bygge en stor mur på grensa til Mexico.

Slik ordla Trump seg flere ganger under valgkampen. Det var et av hans mest uttalte og bastante valgløfter.

Men siden Trump inntok Det hvite hus, har ha moderert seg litt.

- Noe steder må muren være gjennomsiktig, har Trump sagt, og sikter med det til at den såkalte muren noen steder vil være sensorer eller liknende, som registrerer når noen passerer.

- Og vi skal få Mexico til å betale for den, har Trump sagt om muren gjentatte ganger.

En uttalelse Mexico har slått kraftig tilbake mot. De har ingen planer om å hjelpe USA med finansieringen. Dermed har Trump justert retorikken.

- Muren skal bli betalt, direkte eller indirekte, av Mexico, som har et vanvittig handelsoverskudd på 71 milliarder dollar med USA. En mur til 20 milliarder er «peanøtter» sammenliknet med hva Mexico tjener på USA, har Trump sagt.

Noe som må ses på som en erkjennelse av at Mexico aldri vil betale noe direkte. Dermed er det sannsynlig at USA vil måtte punge ut for muren, og finne en måte å få pengene tilbake på. Et forslag har vært toll på mexicansk import.

DEN AMERIKANSKE MUR: Donald Trump har måttet moderer både sine murplaner og sine bastante påstander om at Mexico må betale for muren. Foto: Mario Tama / Getty Images / AFP / NTB scanpix
DEN AMERIKANSKE MUR: Donald Trump har måttet moderer både sine murplaner og sine bastante påstander om at Mexico må betale for muren. Foto: Mario Tama / Getty Images / AFP / NTB scanpix Vis mer

G7-SLUTTERKLÆRING

I forbindelse med G7-møtet i Canada i juni erklærte Canadas statsminister Justin Trudeau G7-landene hadde blitt enige om en slutterklæring på alle punkter utenom klima.

På flyet på vei fra Canada til sitt møtet med Kim Jong-un i Singapore, skrev også president Trump at han hadde forlatt Canada etter «strålende møter».

Men så lovet Trudeau å innføre tilsvarende straffetoll som USA hadde innført mot Canada fra 1. juli. Det fikk Trump til å reagere.

- På bakgrunn av Justins usanne uttalelser på pressekonferansen, og at Canada ilegger amerikanske bønder, arbeidere og selskaper toll, har jeg bedt våre amerikanske representanter om å ikke støtte slutterklæringen, skrev Trump på Twitter.

TAR AV: Statsminister i Canada, Justin Trudeau, blir hyllet på internett etter dette håndtrykket med Donald Trump. Video: CNN Vis mer

AFGHANISTAN

Donald Trump var lenge en uttalt motstander av USAs tilstedeværelse i Afghanistan. Spesielt tydelig var misnøyen med at amerikanske soldater var i landet i 2013, som var før han hadde gitt til kjenne noe politiske ambisjoner.

«La oss komme oss ut av Afghanistan. Våre tropper blir drept av afghanerne vi trener og vi kaster bort milliarder der. Tull! La oss gjenoppbygge USA», tvitret presidenten.

Men etter hvert har kritikken fra Trump blitt mildere, og da han i fjor fortalte at han ville øke den amerikanske tilstedeværelsen i landet, sa han følgende:

- Mitt opprinnelige instinkt var at vi måtte trekke oss ut av Afghanistan, og jeg liker å følge instinktet mitt. Men jeg har blitt fortalt at det er noe annet når du sitter i Det ovale kontor, sa Trump, som la til at «konsekvensene av en kjapp tilbaketrekning er forutsigbare og uakseptable».

IRAK

Skal vi ta et litt eldre eksempel, så ga Trump uttrykk for sin støtte til en invasjon av Irak i september 2002. På spørsmål fra radioprofilen Howard Stern om han støttet en invasjon av Irak, svarte Trump:

- Ja, jeg tror det. Du vet, jeg skulle ønske det ble gjort rett første gangen, sa Trump, som siden den gang har blitt stadig mer kritisk til invasjonen.

Tidligere i år kalte han invasjonen «den verste avgjørelsen som noensinne er tatt» og beskrev det som «å kaste en stor murstein i et vepsebol», ifølge CNN.

- Og her er vi, som verdens idioter, fordi dårlige politikere styrte landet vårt lenge. Det var Bush. Et annet geni. Det var Bush. Det viste seg at det var strålende etterretning. En strålende etterretningsetat der, sa en sarkastisk Trump.

- Spik, spenna gal

Kjell Terje Ringdal, førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, sier det finnes flere måter å se Trumps snuoperasjoner på.

- Enten så gjør man en retorisk analyse og går inn i språket for å analysere det. Da prøver man å behandle språket som om det er gjennomtenkt, sier Ringdal, og fortsetter:

- Det andre alternativet er at mannen er spik, spenna gal. Han taler rett fra magen, og det er kort vei fra tanke til Twitter-meldinger. Jeg tror mest på det siste.

Han peker på det han mener ligger til grunn for hele Trumps måte å gjøre ting på: Angrep, tilbaketrekking, forsoning.

- Dette er en mann som snakker på dype reflekser. Når han må gjøre en tilbaketrekking så kaller han det gjerne «fake news», selv om man har det han sa på bånd. Det funker på sett og vis som en forsoningsstrategi eller unnskyldningsstrategi, sier Ringdal.

- Om mannen ikke har noen grunnleggende politisk ideologi, så har han det med å ombestemme seg bare presset blir stort nok.