Dopes ned unødvendig

Annenhver pasient ved norske sykehjem får daglig medisiner mot psykiske lidelser. Halvparten trenger dem ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den oppsiktsvekkende undersøkelsen er gjort ved 23 sykehjem i Bergen og er basert på data fra 1552 pasienter. Resultatet er alarmerende.

Annenhver pasient som dopes med antipsykotiske midler, sovemidler og angstdempende medisiner, trenger dem ikke.

- Undersøkelsen er representativ for resten av landet. Rutiner og praksis er så å si identisk ved sykehjem landet rundt, sier geriatriprofessor Harald Nygaard ved Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass i Bergen.

- Vi kan trygt si at det er et overforbruk av psykofarmaka (nervemedisin) ved norske sykehjem. Det er også god grunn til å tro at eldre dopes ned for å holdes i ro, sier Nygaard.

Langvarig bruk

Sammen med stipendiat Sabine Ruths ved Universitetet i Bergen og førsteamanuensis Jørund Straand ved Universitetet i Oslo står Nygaard bak undersøkelsen - som er publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

Trekløveret fikk sykepleiere og leger ved 23 sykehjem til å notere hvilke medikamenter pasientene brukte, hvor lenge og hvorfor.

  • 59 prosent av pasientene fikk medisiner som er beregnet på psykiske lidelser daglig.
  • 31 prosent fikk medisiner mot depresjon.
  • 23 prosent fikk antipsykotiske midler.
  • 22 prosent fikk sovemedisiner.

- Selv om vi ser en nedgang i bruken av antipsykotiske midler siden vår forrige undersøkelse i 1985, brukes disse medikamentene fortsatt både for hyppig og ofte uten at pasienten har behov for dem, sier Harald Nygaard.

- Det er også en tendens til at bruken pågår for lenge. Når pasienten først har fått foreskrevet et legemiddel for et atferdssymptom, blir han lett han hengende med det, selv om det er beregnet på kort tids bruk.

Konsekvensen er at pasienten blir sløvet og kan få til dels alvorlige bivirkninger. Antipsykotiske legemidler kan føre til stivhet og gangvansker. Sovemedisin kan påvirke kroppens evne til å regulere blodtrykket og øker risikoen for fall.

- Et positivt trekk ved utviklingen er den økte bruken av antidepressiver. Dette er uttrykk for at man er blitt mer klar over at depressive lidelser forekommer hyppig hos eldre på sykehjem. Behandlingen fører til at pasientene får et bedre liv. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle for pasienter som bruker antipsykotika og andre beroligende medikamenter, sier Harald Nygaard.

Nær 80 prosent av de 40000 eldre som i dag bor på aldersinstitusjon, lider av demens. Mange har perioder med uro og kan lett bli aggressive og engstelige. Andre har hallusinasjoner og vrangforestillinger som krever antipsykotisk behandling.

Aktivitetstilbud

Geriatriprofessoren er svært kritisk til at så mange sykehjem favoriserer legemidler

for å løse «problemet» med disse pasientene.

- Tabletter blir, bevisst eller ubevisst, en erstatning for lav bemanning og mangel på kompetanse i å forstå atferden. Det mange glemmer eller ikke vet, er at atferden til disse pasientene ofte utløses eller vedlikeholdes av miljøforhold, ikke av sykdommen i seg selv, sier Nygaard.

Han etterlyser alternative aktivitetstilbud for eldre som bor på sykehjem.

- Oppholdet må i større grad tilpasses den enkeltes behov, slik at de ikke ender opp i en ørkesløs tilværelse hvor de bare sitter og døser. Når vi vet at ressursene ikke strekker til, blir alt snakket om skreddersydde tilbud tomme floskler, mener Nygaard.

FORNØYD: Martine Heikvam (100) og Gunhild Bie (86) synes de har det godt på Cathinka Guldberg-senteret. I midten sykepleier Synnøve Drege.