Dørums ni liv

Det sier mye om Odd Einar Dørum som ung mann at han på grunn av sin turbotilværelse med studier, politikk og all verdens tillitsverv fikk en total kollaps og ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Like etter ble han valgt til tillitsmann for sine medpasienter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier noe om den modne politikeren Dørum at han velger å fortelle om dette i boka om seg selv. Han forteller også om sitt livslange samboerskap med angsten. Bare dette gjør boka til et enestående fenomen i norsk memoarlitteratur. For øvrig - det gjelder ikke minst politikeres selvbiografier - er det den retusjerte solskinnssiden vi har møtt.

Ny vekst

Dørum mener at også angsten har sine positive sider: «Det er blitt en del av mitt liv å leve med den. Samtidig har jeg ønsket å få fram at personlige og politiske kriser ikke bare representerer nederlag, men at de også danner grunnlag for ny vekst og videre utvikling som menneske.»

Den siste tredjedelen av dette århundret har Dørum vært aktiv i norsk politikk. Sant nok har han ofte hatt statistroller, noen ganger kom han ikke en gang med på rollelisten. Han er blitt latterliggjort og forsøkt oversett. Han var formann da Venstre i 1985 for første gang i partiets 101 år lange historie ikke var representert på Stortinget. Dørum innrømmer at han var dypt nedbrutt, og hvem ville ikke vært det? Men verken da eller siden har han prøvd å bortforklare og skylde på andre.

Lojal

Det som skiller ham fra andre er at han ikke ga opp; han valgte seg ikke et nytt liv langt borte fra offentlighetens søkelys. Dørum er mer lojal enn de fleste, spesielt overfor partiet sitt. Og selv om han overlot formannsklubba til Arne Fjørtoft, fortsatte han for fullt arbeidet med å få partiet tilbake i posisjon.

Riktignok måtte han ha en jobb, og søkte seg til Kirkens Bymisjon. Å komme dit fra det politiske liv var på mange måter som å komme til himmelen, skriver han. For her møtte han mennesker som ikke levde i politikernes skjermede miljø, her var daglige utfordringer i møte med sterke og varme mennesker.

Kjempejobb

Dette er en merkelig bok, en varm bok. Den handler om norsk politisk historie de siste drøye 35 år opplevd gjennom en sentral aktør. Den handler om comeback både som partiformann og stortingsrepresentant, om sinnet og forbitrelsen han opplevde da han ble kastet som formann. Og den handler om Dørums utrolige vekst, både i omdømme og status, etter at han først gjorde en kjempejobb som samferdselsminister, og nå som justisminister. Og sjelden har jeg lest en selvbiografi med så lite selvskryt.