Coronaviruset:

- Dose to er ikke alltid nødvendig

Det viktigste nå er at flest mulig får første vaksinedose, slik at vi får så god beskyttelse som mulig i den situasjonen vi nå står i, mener professor.

TO DOSER: For å oppnå den beste effekten er det behov for to doser av Pfizer-vaksinen. Men studier viser at også første dose gir god effekt. Foto: Denis Balibouse/Reuters/NTB
TO DOSER: For å oppnå den beste effekten er det behov for to doser av Pfizer-vaksinen. Men studier viser at også første dose gir god effekt. Foto: Denis Balibouse/Reuters/NTB Vis mer
Publisert

En studie fra det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) viser at beskyttelsen av coronavaksinene Pfizer og Moderna er 80 prosent etter én dose, og 90 prosent etter to doser.

I går uttalte økonomiprofessor Steinar Holden, som leder ekspertgruppa som har vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser av coronapandemien, at funn som dette bør gi grunn til å innføre større avstand mellom dose én og dose to.

- Studier fra USA viser at dose én gir 80 prosent beskyttelse, og at dose to gir 90 prosent beskyttelse. Den ekstra beskyttelsen man får av dose to er altså liten, og da er det bedre å fordele den første dosen på flere mennesker, slik at man kan få en mye bedre beskyttelse av alle, sa Holden til Dagbladet.

Uproblematisk å utsette

Ørjan Olsvik, som er professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, mener også det nå gjelder at så mange som mulig får første dose av de vaksinene som er tilgjengelige i Norge.

- Å utsette dose to er ikke noe problematisk, men det forutsetter nok at det kommer nok leveranser til å kunne sette en dose to på et seinere tidspunkt, sier Olsvik til Dagbladet.

- Er dose to nødvendig dersom man allerede oppnår 80 prosent beskyttelse ved dose én?

- Dose to er ikke alltid nødvendig, men for de fleste er det bra å få dose to, for å få den høyeste beskyttelsesgraden, svarer professoren.

- Jeg vet ikke om man kan vente opptil et halvt år med det, legger han til.

I dag er avstanden mellom første og andre dose av disse vaksinene seks uker i Norge. Det ble forlenget fra tre uker i mars.

PROFESSOR: Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.
PROFESSOR: Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø. Vis mer

- God strategi nå

Rundt 900 000 nordmenn har nå fått sin første vaksinedose, og rundt 300 000 har fått sin andre.

Olsvik mener at problemstillingen som Norge nå står i, vil forsvinne i takt med at flere blir vaksinert.

- Det er viktig at flest mulig får første dose nå, slik at vi får så god beskyttelse som mulig i den endemiske situasjonen vi står i. Problemstillingen forsvinner når 60 prosent av befolkningen er vaksinert. Derfor er flest mulig vaksinert med én dose nå en god strategi, sier Olsvik.

I medisinen er endemisk sykdom en sykdom som til stadighet opptrer innen et begrenset, større eller mindre, geografisk område, og hyppigere her enn andre steder.

Vurderer tre måneder

I går ble det kjent at FHI vurderer å utvide dose to fra seks uker til tre måneder for personer under 45 år.

- Det har vært usikkerhet om varighet av immunitet etter første dose, spesielt hos de eldre. Hos de yngre er risikoen for at et forlenget intervall får negative konsekvenser, veldig liten, sa smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI til VG.

Dagbladet har sendt FHI spørsmål knyttet til saken, men har foreløpig ikke fått svar.

«Smitte fra hotspots»

Professor Olsvik mener at et annet godt grep nå er å skjevfordele vaksinene til områder med høyt smittetrykk.

- Når vi har et så stort problem i Viken og i Oslo, bør man skjevfordele en del. Det er ikke sikkert at det er like nødvendig med vaksiner i de kommunene der vi ikke har smitte nå. Vi vet også at smitte til de stedene som ikke er infisert kommer fra «hotspotene» i Viken fylke.

UENIGE: Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen inviterer helse- og omsorgsminister Bent Høie til debatt. Video: NTB. Vis mer

- Har mye å si

Også økonomiprofessor Steinar Holden mener det bør innføres en større geografisk skjevfordeling av vaksinedoser.

- Vi må i større grad prioritere områder med høyt smittetrykk, ettersom det er på steder med høyt smittetrykk det er størst risiko for sykdom og død, sier han.

Økonomiprofessoren trekker fram områdene rundt Oslofjorden som et eksempel på et geografisk område med høyt smittetrykk, og behov for flere vaksinedoser.

- Det er der flest kommer på sykehus, og det er størst risiko for alvorlig sykdom og død. Det er også et område som har hatt mye strengere smitteverntiltak enn resten av landet i lang tid. Dersom flere blir vaksinert der vil det beskytte mot sykdom og død, og etter hvert vil man også kunne trappe ned på strenge smitteverntiltak, som vil ha mye å si for økonomien og folks velferd, sier Holden.

- Litt kaos

Olsvik sier at han opplever vaksineringsprosessen for Norge som noe kaotisk.

- Jeg synes at det er litt kaos i den prosessen. Man vet ikke hvilke vaksiner som blir godkjent og skal brukes, og det er tydelig at vi ligger bak den planlagte vaksineringskurven, sier han.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), FHI-direktør Camilla Stoltenberg og smitteverndirektør Geir Bukholm har innkalt til en pressekonferanse i ettermiddag, der temaet er vaksine.

Blant annet vil det her bli klart hva Norge vil gjøre med AstraZeneca-vaksinen, som er satt på pause.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer