MØTES I BRUSSEL: USAs president Donald Trump og Tysklands forbundskansler Angela Merkel i det hvite hus 17.mars. Torsdag denne uke møtes de igjen under minitoppmøtet i Brussel. Byrdefordeling mellom USA og resten av alliansen og NATOs rolle i kampen mot terrorisme er temaene for møtet. Foto: Evan Vucci/AP
MØTES I BRUSSEL: USAs president Donald Trump og Tysklands forbundskansler Angela Merkel i det hvite hus 17.mars. Torsdag denne uke møtes de igjen under minitoppmøtet i Brussel. Byrdefordeling mellom USA og resten av alliansen og NATOs rolle i kampen mot terrorisme er temaene for møtet. Foto: Evan Vucci/APVis mer

NATO-toppmøtet

Dragkamp om NATOs rolle i kampen mot terror

Kan bli del av den USA-ledete koalisjonen mot IS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mens nye terrorangrep rammer Storbritannia, og verdens ledere fordømmer drap på uskyldige mennesker, pågår intense forhandlinger mellom NATOs medlemsland om hvordan kampen mot terror skal styrkes.

Kilder sier til Dagbladet at utfallet trolig blir at NATO får en formalisert rolle i den USA-ledede koalisjonen mot IS. NATO vil på denne måten kunne koordinere innsatsen bedre enn i dag, er tanken.

Norge har tidligere vært skeptisk til NATO-deltakelse i den USA-ledede koalisjonen. I forkant av NATO-toppmøtet i Wales i 2014 argumenterte statsminister Erna Solberg mot, fordi det kunne gi et bilde av vesten i kamp mot de arabiske landene. Hun mente de arabiske landene måtte gå i spissen og ha en tydelig rolle. Nå er dette i stor grad på plass.

Motbør fra Merkel?

USAs president Donald Trump vil at NATO skal delta i koalisjonen som kriger mot IS. Han kan få motbør fra Tyskland og Frankrike, som i alle fall har vært skeptiske til en slik rolle for NATO. Men det pågår forhandlinger om en helhetlig pakke, understreker NATO-diplomater overfor Dagbladet.

Sett fra norsk synspunkt, er det, uansett hva slags formell rolle NATO gis, viktig at NATO bidrar med det NATO er dyktig på, som etterretning, overvåking, opplæring og trening av lokale styrker, understreker regjeringskilder overfor Dagbladet.

I dag er alle NATO-landene med i den USA-ledede koalisjonen, og NATO støtter med AWACS overvåkingsfly. NATO driver også trening og bistand til afghanske sikkerhetsstyrker og irakiske styrker, og institusjonsbygging og opplæring i NATOs naboland i øst og sør for å stabilisere og forebygge ekstremisme og terror.

Når USAs president Donald Trump som møter sine NATO-kolleger for første gang i Brussel torsdag, vil han ta til orde for at NATO skal ha en formell rolle i koalisjonen mot IS. Det betyr politisk deltakelse i møter og koordinering. Hva det for øvrig skal bety, er mer uklart.

Ikke krigshandlinger

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte etter møtet med forbundskansler Angela Merkel nylig at det ikke er aktuelt for NATO å gå inn i kampoperasjoner igjen, som som NATO gjorde i Afghanistan. NATOs nye antiterrorstrategi er å bidra til stabilisering av landene som ligger i NATOs nabolag, som landene i Nord-Afrika. Om det holder for Trump, vil vise seg.

Styrking og forlenging av NATOs bistand til Afghanistan er et sannsynlig utfall av toppmøtet torsdag. Statsminister Erna Solberg sier til VG i dag at Norge kan forlenge Norges militære bidrag i Afghanistan.

Forlenger i Afghanistan

- Vi hadde et håp om å forlate Afghanistan, men nå får vi kanskje et lengre opphold der enn det vi hadde tenkt. For NATOs del snakkes det om 2-3000 flere soldater totalt, sier Solberg til VG.

Etter det Dagbladet erfarer, blir et slikt bidrag likevel ikke varslet under toppmøtet. Det vil komme senere.

Norge har for tiden rundt 50 soldater i Afghanistan, mens NATO i alt har omlag 13 000 soldater i landet. 8400 av dem er amerikanske. USA kan komme til å kreve at en større andel skal komme fra europeiske allierte.

Kampen mot terror er det ene store temaet under møtet. Det andre er «byrdefordeling» i alliansen, dvs. fordeling av kostnadene til NATOs felles forsvar. I dag står USA for om lag 70 prosent. Det vil USA ha endring på. Hvor tøff Trump kommer til å være i kravene til de europeiske NATO-landene, er et av spørsmålene før møtet.

To prosent-målet

På NATO-toppmøtet i Wales i 2014 forpliktet alle medlemslandene seg på å nå to prosent av sine lands BNP til forsvar i løpet av ti år. USA har så langt vært veldig fiksert på dette målet. De fleste medlemslandene har startet opptrappingen av forsvarsbudsjettene, men bare en håndfull har nådd to prosentmålet.

Norge er et stykke unna målet, men statsminister Erna Solberg pleier å understreke at Norge har nådd målet om 20 prosent til investeringer. Flere og flere land, blant dem Tyskland, er nå opptatt av å redefinere målet fra Wales. Norge er blant de landene som mener det er feil å fokusere ensidig på målet om to prosent av BNP, uavhengig av hvordan pengene brukes.

Statsminister Erna Solberg vil på torsdagens toppmøte redegjøre for den norske langtidsplanen for forsvaret. USAs forsvarsminister James Mattis skal sagt seg fornøyd med den norske satsingen.