Drakamp om budsjettet

Drakampen om statsbudsjettet pågikk i hele dag mellom regjeringspartiene, KrF, Sp og Venstre, og Høyre og Frp. Etter to møter mellom de fem partiene, ønsket regjeringspartiene å forhandle med Høyre og Frp hver for seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finanskomiteens leder, Lars Gunnar Lie (KrF) bekrefter at det er avstand mellom Høyre og Frps synspunkter etter at regjeringspartiene la fram sitt forhandlingstilbud.

- Nå har vi fått orientering tilbake fram dem og det er en avstand, sa Lie.

Venstres Terje Johansen bekrefter at det ikke er noe overraskende i utviklingen så langt. Regjeringspartiene har ennå ikke tatt stilling til hvilke at de to partiene Høyre eller Frp de vil forhandle med først. Det vil bli avklart senere på kvelden.

Kontantstøtten klar

Det er allerede klart at regjeringen får flertall for sitt forslag om å innføre kontantstøtte for småbarnsfamilier fra 1. august neste år. Støtten gjelder barn mellom 1 og 2 år. Men partiene er ikke enige om hvordan reformen, som vil koste 760 millioner kroner neste år, skal finansieres.

- Kontantstøtten er vi enige om hele veien, sier Per-Kristian Foss (H).

Oljeinntektene

Uenigheten mellom Høyre og Frp dreier seg i første rekke om hvor ekspansivt budsjettet skal være. Frp ser i motsetning til Høyre ikke noe problem i å bruke mer av oljeinntektene. De to partiene har også ulike oppfatninger av om skatte- og avgiftsøkninger kan aksepteres.

Nei til skatt

- Skatteøkninger som er lagt inn av regjeringen Bondevik er vi ikke villige til å støtte, inkludert økning i trygdeavgiften. Vi vil ikke være med på skatteøkninger som rammer folk flest. Avgiftsøkninger diskuterer vi, noe blir det, sa Foss.

Finans-forhandlerne har ikke blitt enige om hvilke utgifter som skal kuttes.

- Vi er villige til å strekke oss og har ikke stilt absolutte krav. Skal det bli en enighet må alle være villige til å gi litt og forsake litt, sier Foss.

Minstepensjonistene

Regjeringen har foreslått å gi minstepensjonistene 12.000 kroner mer i året inkludert vårens trygdeoppgjør. Dette støtter Frp. Høyre har ikke det som et prioritert område, men har signalisert vilje til å drøfte økninger til de svakeste gruppene av minstepensjonister, det vil trolig si de av dem som ikke har andre inntekter enn selve minstepensjonen.