Krigen i Ukraina

Drama i Putins indre krets

Måten Putin trapper opp krigen i Ukraina på, kan signalisere dragkamper i Kremls kulisser, mener ekspert.

HAUKER: Den harde krigsfløyen i Putins krets kan ha påvirket Putin til å trappe opp i Ukraina, tror ekspert. Eksempler på disse, som ofte kalles hauker, er leder for sikkerhetsrådet i Russland, Nikolaj Patrusjev (til venstre bak Putin) og forsvarsminister Sergej Sjogju (til høyre bak Putin). Foto: Gleb Schelkunov / Kommersant / Sipa USA
HAUKER: Den harde krigsfløyen i Putins krets kan ha påvirket Putin til å trappe opp i Ukraina, tror ekspert. Eksempler på disse, som ofte kalles hauker, er leder for sikkerhetsrådet i Russland, Nikolaj Patrusjev (til venstre bak Putin) og forsvarsminister Sergej Sjogju (til høyre bak Putin). Foto: Gleb Schelkunov / Kommersant / Sipa USA Vis mer
Publisert

Onsdag morgen varslet Putin delvis mobilisering av soldater til invasjonskrigen i nabolandet.

Både de såkalte folkerepublikkene i Donetsk og Luhansk, som har styrt deler av fylkene siden 2014, og okkupasjonsmyndighetene i fylkene Zaporizjzja og Kherson, annonserte tirsdag folkeavstemninger for å bli del av Russland.

Det at folkeavstemingene og mobiliseringen kommer samtidig kan tyde på drama i kulissene, mener Russlands-ekspert og seniorforsker ved NIBR-OsloMet, Jørn Holm-Hansen.

- Snudde

- Umiddelbart etter at Ukraina gikk inn og tok tilbake områder i Kharkiv-området, dempet man tempoet rundt disse folkeavstemningene. Plutselig snudde de, og annonserte hals over hode at man skal gjennomføre folkeavstemningene allerede neste uke, sier Holm-Hansen.

- Nå snakkes det om å innlemme områdene i Russland innen slutten av denne måneden. Denne helomvendingen er sannsynligvis et tegn på dragkamper i de innerste kretsene, der den mest krigerske fløyen kan se ut til å ha fått enda mer overtak, sier han.

Hva som skjer inne i Putins nærmeste krets er det svært få som kan vite sikkert, og Holm-Hansen understreker at kommentarene rundt dette er spekulasjoner.

Samtidig vet man at det i kretsen finnes krefter som er svært harde i retorikken.

Hauker

Flere av disse kommer fra den såkalte «siloviki»-fløyen, folk med bakgrunn fra sikkerhetstjenestene, militæret og FSB, tidligere kjent som KGB.

Disse er hauker, og omtales som krigspartiet. De holder en enda hardere retorikk enn selv Putin mot både Vesten og Ukraina.

- Deler av sivilsamfunnet og medielandskapet har bedt om en opptrapping av krigen, sammen med disse haukene, sier Holm-Hansen.

Flere har blitt overrasket over hvor mye kritikk mot Putin som har sluppet til i statsmediene. Denne kritikken kommer imidlertid fra ytterste høyre krigerske fløy, og maner stort sett til en større mobilisering enn den såkalte spesialoperasjonen.

- Jeg tror toppledelsen i militæret har blitt skremt av motoffensiven i Kharkiv. Samtidig tror jeg også lederne for de såkalte folkerepublikkene i Donetsk og Luhansk, sammen med okkupasjonsinnsatte myndighetene i Zaporizjzja og Kherson, begynner å få kalde føtter, sier Holm-Hansen.

Kan frykte straff

Han peker på at det de har gjort, å gå i okkupantmaktens tjeneste og nå organisere folkeavstemninger om å bli del av Russland, er straffbart med lange fengselsstraffer i Ukraina.

- De frykter nok hva som vil skje med dem når ukrainerne tar tilbake disse områdene, sier Holm-Hansen.

Han tror den delvise mobiliseringen og folkeavstemningene er Putins svar på dette presset.

- Putin er opptatt av å ikke legge seg for mye ut med haukene. Hvis det er noen som kan fjerne ham fra makten, er det dem, sier Holm-Hansen.

- UREALISTISK: Russlands president Vladimir Putin vil kalle inn 300 000 reservesoldater. Det mener oberstløytnant Geir Hågen Karlsen er urealistisk. Video: Bjørge Dahle Johansen / Dagbladet TV Vis mer

Samtidig mener han nyheten også bærer preg av Putins frykt for den andre delen av sivilsamfunnet, de som ikke ønsker å sende sønner, kjærester og nevøer i krigen.

- De blir beroliget av at det bare er en midlertidig delvis mobilisering. Den omfatter for eksempel ikke ungdom som er vernepliktige nå, sier han.

Avdramatisering

Forskeren påpeker at både Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjojgu i sine taler var svært tydelige på at dette bare er en delvis mobilisering.

- Det er et tegn på at de prøver å avdramatisere de mulige kostnadene for folk flest. Det er en balansegang. De vil tilfredsstille haukene, men uten å legge seg ut med befolkningen, spesielt i de store byene, sier han.

Han understreker at Putins regime er skvetne med å provosere befolkningen, og viser blant annet til flere liberaliserende økonomiske reformer som har blitt mildnet opp etter at folk har protestert.

- Dette er nettopp fordi de ikke har et fullverdig demokratisk mandat. Hva befolkningen kan finne på å gjøre er noe de faktisk er ganske vare for, sier han.

Tautrekkingen mellom fløyene er trolig mer dominert av de krigshissende haukene nå enn før krigen, tror Holm-Hansen.

PUTIN TALTE: Russlands president Vladimir Putin talte til befolkningen onsdag 21. september. Dagsbladets kommentator oppsummerer talen. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Den moderate fløyen har spilt en rolle fram til denne invasjonen, men virker nå helt spilt ut på sidelinjen.

Samtidig tror han fremdeles det er krefter i maktapparatet som holder igjen, gjerne fordi de ikke ønsker ytterligere sanksjoner.

- Det er helt åpenbart slik myndighetene opptrer, eksempelvis ved å ikke gjennomføre denne mobiliseringen før nå.

Varsler demonstrasjoner

Onsdag kveld ble over tusen personer arrestert etter store antikrigsdemonstrasjoner i flere russiske byer.

- Vi ser allerede opprop i en rekke russiske byer i sosiale medier, og det foregår underskriftskampanjer mot krigen. Det er uro flere steder, sier seniorrådgiver Inna Sangadzjieva ved Den norske Helsingforskomiteen.

Menneskerettighetsorganisasjonen har kontakt med en rekke organisasjoner som blant annet tilbyr hjelp og rådgivning til soldater i Russland.

Ifølge Sangadzjieva er det nå mange som kontakter disse organisasjonene fordi de er redde for å bli vervet.

Hun tror demonstrasjonene onsdag er et tegn på at det hun kaller den passive majoriteten, et flertall av russere som ikke aktivt demonstrerer mot krigen, nå begynner å gjøre motstand.

- Bare ordet «mobilisering» er skremmende nok for de fleste russere, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer